Spørsmålet om Hellas skal bryte ut av eurosamarbeidet i EU står øverst på dagsordenen når nasjonalforsamlingen i helgen skal ta stilling til nye store kutt.

Store deler av Hellas er rammet av landsomfattende streiker i protest mot sparepolitikken. Kollektivtrafikken var rammet av streik, og ved sykehusene var bemanningen minimal. Fredag var det nye sammenstøt mellom politi og demonstranter i Athen. Greske fagorganisasjoner trappet lørdag opp sine protestaksjoner, blant annet ved å heise et banner med slagord mot innstramminger på tempelhøyden Akropolis i Aten. Sent fredag kveld godkjente regjeringen krisepakken og innstrammingene som partilederne tidligere hadde vedtatt.

— Ukjent og farlig vei

Pakken, som kan redde Hellas fra en konkurs som ellers ville inntrådt om få uker, skal behandles i nasjonalforsamlingen i Aten søndag. Talsmenn for regjeringen understreket lørdag at hvis nasjonalforsamlingen stemmer nei, kan Hellas bli «sendt nedover en ukjent og farlig vei». I enden av denne veien venter mislighold av statsgjelden og internasjonal økonomisk isolasjon, ble det sagt.

Strengere krav

Finansministrene i eurolandene nektet natt til i går å godkjenne den greske regjeringens forslag til budsjettkutt på over 3 milliarder kroner (23 mrd. kr).

De andre eurolandene krever flere kutt, godkjent av nasjonalforsamlingen, for å gi landet en ny redningspakke på minst 130 milliarder euro (1000 mrd. kr). Dessuten vil eurolederne ha skriftlige garantier fra de greske partilederne om at de forplikter seg til følge opp innstramningene også etter et varslet nyvalg i april.

Euroens fremtid

Nasjonalforsamlingen skal etter planen begynne å behandle kuttforslagene i dag, med votering trolig sent i morgen kveld. Finansminister Evangelos Venizelos sier de folkevalgte står overfor valget om Hellas skal fortsette i eurosamarbeidet eller forlate valutaunionen i EU.

–  Vårt valg står mellom nye ofre eller enda større ofre, sa han.

Lederne for det lille, høyrepopulistiske regjeringspartiet LAOS sa i går at han ikke kan anbefale sine parlamentsmedlemmer å stemme for den nye krisepakken. De tre regjeringspartiene har et solid flertall i nasjonalforsamlingen på 250 av de 300 representantene. Ifølge greske medier er det ventet at krisepakken blir vedtatt.

Enda verre

Tidligere i uken kom nye tall som viser at Hellas er inne i en dyp nedgangsperiode, en økonomisk depresjon, som har vart siden 2008.

  • Hver femte greker i yrkesaktiv alder er uten jobb. Ledigheten har på ett år økt fra 13,9 prosent til 20,9 prosent.
  • Enda verre er arbeidsmarkedet for de unge (15-24 år). Ungdomsledigheten økte fra 35,6 prosent til 48 prosent i november i fjor, viser tallene fra det greske statistikkbyrået.
  • I samme periode sank industriproduksjonen med 11,3 prosent. Siden statsgjeldskrisen eksploderte i 2009 har samlet produksjon i landet (bruttonasjonalproduktet) falt med over 12 prosent, ifølge den økonomiske samarbeidsorganisasjonen OECD. Fallet kommer til å fortsette både i år og trolig også neste år. Hellas kan ikke fortsette å låne penger for å komme ut av krisen, fastslår økonomiprofessor Ricardo Hausmann ved det amerikanske universitetet Harvard. Enten må landet sørge for å bli mer konkurransedyktig, slik at de på sikt kan øke eksportinntektene. Eller de må innse at de står foran en økonomisk ruin, skriver Hausmann i avisen Financial Times.

Grekerne bør derfor bruke den pengestøtten de nå får fra de andre eurolandene og Det internasjonale pengefondet (IMF) til ta nødvendige nedskjæringer fremfor å utsette de upopulære tiltakene.

Transportminister Makis Voridis og flere statssekretærer fra Folkelig ortodoks samling (LAOS) vil ikke lenger være med i regjeringssamarbeidet.

LAOS-medlemmene trekker seg som følge av de nye sparetiltakene regjeringen gikk inn for torsdag.