Avanserte viner og skinker. Oster og gode middager. Innleide kokker og gourmetmat på mange bord. Nordmenn spiser finere mat, som de skyller ned med dyrere og finere viner.

«Høy kjøpekraft i befolkningen, nye butikker, stadig økende interesse for mat og vin, og mindre kjøp av smuglersprit på grunn av frykt for at den kan inneholde metanol».

Slik oppsummerer Vinmonopolet selv «den generelle salgsøkningen» de har hatt over tid i en pressemelding som kom tidligere i år.

Og det er liten tvil om at de har merket dette også ute i Vinmonopolets butikker.

- Jeg synes det er en økende interesse hos både pressen og hos folk flest. Det med vin er blitt en slags sosial ferdighet som mange vil vise at de kan noe om, sier butikksjef Gjert-Rasmus Fjørtoft ved Vinmonopolets utsalg i Vika i Oslo.

Dette er et spesialutsalg, og har langt større utvalg av godsakene enn andre vinutsalg i Norge.

- Mange har en litt mer akademisk tilnærming til vin nå enn de hadde før. De har gjerne reist litt og besøkt vingårder, og mange leser mye. Kombinert med at mange har god råd, så ser vi at folk gjerne bruker mer tid på mat og vin, og også mer penger, sier Fjørtoft.

Følg Aftenposten Økonomi på Facebook!

Mat skal man ha

Også innen matbransjen ser man at interessen for gode smaker tiltar i styrke.

- Folk bruker mer tid på å lage mat i helgene, de vil vise hva de kan når de har besøk. Måten man tenker på mat — for å kose seg - har endret seg de siste årene, sier Martin Lorentzen.

Han driver importselskapet Oluf Lorentzen AS og har spesialisert seg på spesialmatvarer. I sortimentet hans finnes blant annet en rekke oster, pasta, skinker, juice, oljer med mer.

- For bare noen år siden fikk du tak i én type italiensk skinke i en pakning i norske dagligvarebutikker. Nå tilbyr vi en hel rekke typer, i flere ulike forpakninger. Det samme gjelder olivenolje. Før hadde vi en type vi brukte til alt. Nå skal matglade folk ha en til salaten, en til steking og en til saus. De forstår at oljene har ulike egenskaper, sier Lorentzen.

Tallenes tale fra Vinmonopolets statistikkdatabase viser en tydelig trend. I 2005 kjøpte nordmenn 378 000 liter rosévin. I 2011 var tallet kommet opp i over 1,5 millioner liter. For musserende vin, altså inkludert champagne, var det samtidig en økning fra 1,4 millioner liter til 2,8 millioner liter i årlige innkjøp.

- Det er en dreining mot varegrupper som er litt lettere og lysere. Vi ser også at det har vært en vekst i salget av champagne, sier informasjonskonsulent Ida Brenden Engholt i Vinmonopolet.

Finere vin

Ifølge butikksjef Fjørtoft kjøper mange viner av høyere kvalitet nå enn før.

En av kundene som er innom polet i Vika denne formiddagen er Ole Martin Skilleås. Han har tatt turen innom fordi han jaktet på en vin som aldri hadde nådd hans lokale utsalg i Bergen.

- Jeg var på besøk på vingården for denne vinen i høst, men den har aldri kommet til Bergen, sier han.

Skilleås er over gjennomsnittet interessert i vin, og kommer raskt inn i nokså teknisk prat om vin med butikksjef Fjørtoft.

Butikksjef Fjørtoft forteller at kunder gjerne kommer inn med en klar idé om hva slags vin de vil ha til den maten de har tenkt å servere.

- De har lest og gjort forarbeidet selv. Flere og flere kommer nærmest for å høre om vi er enige i de vurderingene de har gjort selv, sier Fjørtoft.

- Drømmen om det gode liv

Det er sterkere trender mot drømmen om det gode liv i middelklassen enn i den tradisjonelle arbeiderklassen, mener Eivind Jacobsen, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

- Vi har doblet kjøpet av musserende vin de siste årene. Hva betyr det?

- Dette er drømmen om det gode liv. Vi kjøper stadig dyrere viner, restauranter tjener godt med penger og stadig flere delikatessebutikker gjør det bra.

Yngve Ekern,matspaltisti Aftenposten- Tradisjonelt har vi spist omtrent det samme. Fra å spise helt vanlig kost, slik Ingrid Espelid laget den på TV, er vi gått til at det vi spiser forteller om hvem vi er. Noen bruker balsamico i hverdagen, og sushi er blitt gatekjøkkenmat.
Signe Dons

Vi ser det samme i garasjen, på kjøkkenet, på badet og på hytta. Vi kjøper sportsutstyr og pusser opp bad og kjøkken, alt for å realisere drømmen om det gode liv — eller det vi tror er det gode liv.Vi kjøper inn utstyr for å dyrke familien på hytta, nysgjerrigheten på reiser og kroppen vår i marka og på sjøen. Om vi realiserer disse drømmene, det er likevel en annen sak.

- Vi kjøper dyrere vin og dyrere mat enn vi gjorde før, men samtidig har andelen av inntekten vi bruker på mat gått ned. Hvorfor det?

- Det er grenser for hvor mye mat man kan spise, selv om ekspanderende livvidder skulle tyde på noe annet. I hovedsak er det slik at når inntekten går opp, bruker vi mer på andre ting, selv om vi også unner oss dyrere mat og drikke. Det er kjent som Engels Lov etter den tyske statistikeren Ernst Engel, og reflekterer velstanden i landet. Sist jeg sjekket var det bare Nederland som slo Norge i hvor lite av inntekten vi bruker på mat.

- Hvilken utvikling ser du de siste årene?

- I tillegg til alt sportsutstyret som står stablet i garasjer og boder, ser vi at reiser og kulturopplevelser er i voldsom vekst.

Samtidig har vi tatt ut mer i fritid, lengre og dyrere ferier, lengre helger med mer god mat og vin.

Petter Nome,direktør i Bryggeri-og Drikkevare-foreningen- Det er blitt mye større bevissthet rundt norske råvarer den siste tiden. Folk setter mer pris på smaksmangfold, de ser på opprinnelsessted og vil ha nye kombinasjoner av smak. Dette ser vi også på øl.
Furulund Svein Erik/Aftenposten
Toralf Bølgen,sommelier og medeier i restaurantgruppen Bølgen & Moi- Dette har mye med kunnskap å gjøre. På 1970-tallet drakk man nærmest hva som helst. Men etter hvert som dette bredte om seg, økte også kunnskapen. Dermed er folk blitt mer kvalitetsbevisste.
Dons Signe Margrethe/Aftenposten