Folk lever lenger, og mange land har allerede hevet aldersgrensen for når arbeidsgivere kan kvitte seg med sine ansatte. Nå er et lignende forslag på høring i Norge. (se fakta)

— Jeg håper vi her til lands vil følge trenden i EU og heve aldersgrensen til 75 år, sier Aarebrot. Nylig mottok den populære professoren Forskningsrådets pris for nyskapende forskningsformidling.

Der jobben er hobby

Han synes det er rimelig at arbeidsgiver krever en form for legeattest som sikrer at universitetslærere som har passert 70 er kapable til å fortsette i sine stillinger.

— Det er ikke annet enn det som kreves av eldre mennesker med sertifikat. Men hvorfor skal ikke dyktige vitenskapelige ansatte kunne fortsette i sine stillinger til 75 år, hvis de selv ønsker det. I likhet med kunstnere har vi forskere stort sett ikke andre hobbyer enn jobben. Vi snakker om folk som liker jobben sin, og ikke har lyst til å slutte. Og de tror jeg det er mange av, sier Aarebrot.

- Må ha en grense

En aldersgrense vil han imidlertid ha. Der er han på linje med professorkollega, Sverre Strandhagen, som er dekan ved Juridisk fakultet.

— Jeg kan leve med aldersgrense både på 70 og 75 år, men ønsker en grense, slik at dette ikke er noe man må avgjøre individuelt på den enkelte arbeidsplass. Det vil skape for store påkjenninger, sier Strandhagen.

Enn så lenge har ikke Aarebrot hatt mange kolleger som selv har tatt initiativ, og søkt om å få fortsette i sine stillinger etter passerte 70.

— I slike tilfeller er det er tilsettingsmyndigheten ved de enkelte fakultetene som behandler slike søknader. Og dette er en svært sjelden situasjon, sier Britt-Karin Muri, som er fungerende personaldirektør ved Universitetet i Bergen.

Mange emeritus

— Hos oss er det vanlig er at forskerne pensjonerer seg ved 70, men får fortsetter som emeritus. Det gir normalt ingen lønn, men man tilbys kontor og infrastruktur, mot at man bidrar med forskning og undervisning, sier Anders Goksøyr, som er leder for Institutt for biologi.

Rektor Dag Rune Olsen og konstituert universitetsdirektør Kjell Bernstrøm, trekker frem pensjonisttilværelsen som emeritus, som en god ordning i sitt høringssvar til regjeringens forslag om å endre aldersgrensen.

Det er en god ordning for vitenskapelig ansatte som ønsker å fortsette å arbeide etter fylte 70 år, som samtidig gir rom for å ivareta karrieremulighetene for yngre høyt kvalifiserte vitenskapelige arbeidstakere, hevder universitetsledelsen i brevet.

De går imot Aarebrots generelle ønske om å øke aldersgrensen, og konkluderer i stedet med at dagens aldersgrense for offentlige tjenestemenn bør opprettholdes.

Mister oppsigelsesvern

Loven stiller ikke noe obligatorisk krav om at folk må slutte når de er 70 år. Men du mister oppsigelsesvernet. Det vil si at arbeidsgiver kan si deg opp selv om du ønsker å fortsette, sier direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk.

Hun sier det er mange eksempler på at folk jobber lenger, men da skjer det basert på en frivillig avtale.

— Mener dere arbeidsmiljølovens aldersgrense bør heves?

— Den gjennomsnittlige levealder øker og helsen til eldre mennesker er bedre enn før. Slik sett taler mye for at det bør legges til rette for at folk bør få lov til å jobbe også etter at de er fylt 70. Men vi har ikke anbefalt noen bestemt grense, sier Kari Østerud.

Andre land hever grensen

Trenden internasjonalt er at aldersgrensen for hvor lenge folk kan stå i arbeidslivet heves.

For eksempel har både USA, New Zealand, Australia, Canada og Storbritannia fjernet den øvre aldersgrensen helt.

Ifølge årets ferske utgave av Seniorpolitisk barometer, som gjennomføres av MMI for Senter for seniorpolitikk, ønsker stadig flere eldre å jobbe lenger. Nesten en av fire sier de vil jobbe til de er 70 år og utover det.