Vi finner ham på lageret, bak jekketrallen, Rema-kjøpmannen som tjener aller mest i Hordaland. Han startet sin egen butikk på Frekhaug for 22 år siden. Senere etablerte han også Rema 1000 i Knarvik. Butikkene er blitt til et lite eventyr for handelsmannen.

— Det blir lett fokus på hva vi kjøpmenn tjener. Og jeg er selvfølgelig stolt over at vi skaper et bra overskudd. Samtidig mener jeg det er lite å gå på i forhold til norske matvarepriser. Her er det ikke mye luft igjen i ballongen, sier Bjørn Johnny Wågenes.

En palle hermetisk mais trilles inn i butikken. Med øvde hender skjæres innpakningen vekk. Hyllene må fylles med nye lavprisvarer.

— Rema er stort sett gode på inntjening, men vi er også best på pris. Marginene våre er ikke spesielt høye. Men vi gjør det såpass bra fordi vi er kostnadsbevisste og effektive, fortsetter Wågenes.

Knallhard kontroll

En utredning fra Konkurransetilsynet viser at REMA har den beste lønnsomheten av dagligvarekjedene.

Ifølge dagligvareanalytiker Geir Myklebust kan man bli lurt av margintallene til Rema 1000. Årsaken er at ettersom Rema drives av franchisetakere, vil lønnskostnadene være lavere. Kjøpmennene tar nemlig ut sin lønn i form av utbytte.

Flere av Rema-kjøpmennene i vest har uansett økt sine resultatmarginer i 2011. Regiondirektør Eirik Fuglum understreker at lønnsomheten ikke øker som følge av at butikkene tar seg bedre betalt.

— Marginene i dagligvarebransjen har vært synkende. Det samme gjelder prisene. Når våre kjøpmenn gjør det bedre, er det fordi de driver butikken sin på en bedre måte. Det betyr i hovedsak å ha større kontroll på alt som heter svinn. Det er nøkkelen til lønnsomhet, sier Fuglum.

Svinn betyr eksempelvis varer som går ut på dato, feilinnkjøp og tyveri fra butikken.

— Å ha kontroll på disse faktorene er noe våre kjøpmenn jobber aller hardest med. Og det får de igjen for i resultatene, forteller regiondirektøren.

— Og de tjener gode penger?

— Ja, det er flere som gjør det godt, men det kommer av at de er dyktige. Samtidig må det understrekes at mange pløyer overskuddene tilbake i bedriftene. Både for å investere i butikken, men ikke minst ved å dele overskudd med de ansatte i form av bonusordninger. Det viser seg ved at ansatte blir i systemet.

Stort av smått

Marginene er små, men tallene blir likevel store. De to butikkene til Bjørn Johnny Wågenes tjener bare fem øre av hver krone kundene legger igjen. Men når det selges dagligvarer for 230 millioner på Frekhaug og i Knarvik, blir summene solide.

Butikken i Knarvik bestyres av Tone Olsvoll Eide, som eier 30 prosent. Wågenes eier de øvrige 70 prosentene. Driftsresultatet for de to butikkene ble 12,5 millioner kroner i fjor. Frekhaug-kjøpmannens andel blir over ti millioner kroner.

— Det viktige er å ha det kjekt på jobb. Da blir også kundene fornøyde, og vi danner grunnlag for å utvikle oss videre, sier Wågenes.

Og utvikling skal det bli. Om ett år skal butikken være flyttet inn i nabobygget på Frekhaug. 700 kvadratmeter skal bli til 1500 kvadratmeter. Det pleier å sette fart i salgstallene for en dagligvarebutikk.

— I Knarvik har vi doblet arealet på samme måte. Det ga en salgsvekst på 21 prosent.

Satser på ferskvare

Rema-butikkene opplever en endring blant kundene. Etterspørselen etter ferskvarer øker stadig. Butikkene følger etter.

Ferskpakket fisk er det siste nye.

— Ferskvarer er et viktig satsingsområde for oss. Og vi utvider sortimentet mye. I tillegg ser vi at såkalte Frifor-produkter er viktige. Det har vært et for dårlig tilbud av varer til allergikere, sier Eirik Fuglum.

— Er det mulig å tjene like mye penger på ferskvare som andre varer?

— Det viktige med ferske produkter er å få det fort inn i butikken og like raskt ut igjen. Det sier seg selv at det er et eget fag å håndtere ferskvarer, ellers blir dette en betydelig svinnkilde, sier Eirik Fuglum.

På Frekhaug stabler kjøpmann Wågenes glass med fetaost. Han kunne nok tenkt seg litt mindre fokus på pengene som Rema-kjøpmennene tjener.

— De økonomiske resultatene er selvfølgelig en del av hva vi gjør. Og det er ikke noe å være flau over. Det viktigste for meg er likevel at de jeg jobber med har det bra. Og at vi sørger for kvalitet i det vi baler med.