— Dersom noen kunne gjøre dette så måtte det være meg. Om det ikke er for mye å tenke slik. Alt ble planlagt i bilen til og fra jobb i Bergen. Folket savnet en butikk og et samlingspunkt. Nå er det opp til meg å få denne forretningen til å lykkes, sier Gunta Venge

Opprinnelig latvisk, nå butikkinnehaver på Hellesøy i Øygarden. Den forrige nærbutikken ble lagt ned i 2011. I fjor startet Gunta opp igjen. Hjulpet av to kremmere fra Sørlandet som har satt seg som mål at det skal tjenes penger i grisgrendte strøk, der de store matvarekjedene mener det ikke er lønnsomt.

Ikke hovedfokus

Snarkjøp heter den lille kjeden som landhandelen på Hellesøy er tilknyttet. De sørger for innkjøpsavtaler, distribusjon, oppfølging og systemer som skal gjøre det enklest og billigst mulig for kjøpmennene å drive butikk.

— Det er dessverre blitt slik at det er volum og store butikker som tar hovedfokuset til dagligvarekjedene. Også de små butikkene blir stilt overfor systemer og krav som ikke er tilpasset deres butikker. Og som gjerne koster dem alt for mye, sier Per Eivind Vik som står bak kjeden som har fått navnet Snarkjøp. Av de 23 butikkene som de har i dag er det syv helårsåpne forretninger. Resten er sesongbaserte.

Kjører likevel

Å drive distribusjon til avsidesliggende små butikker høres ikke ut som noen profitabel forretning. Men Snarkjøp har inngått avtale med Norgesgruppens engrosselskap ASKO for å distribuere varene.

— Det mange ikke tenker på er at ASKO leverer mye til storhusholdninger slik som hoteller, institusjoner og sykehjem fra før. Slike ligger også ofte i mer avsidesliggende strøk. Dermed er våre «små» lass med på å fylle bilene deres ytterligere, sier Vik.

For Gunta Venge har det vært avgjørende å kunne ha Snarkjøp i ryggen.

— Det interessante med Snarkjøp er ideen som baserer seg på å få en levelig økonomi ut av en dagligvarebutikk uavhengig av størrelsen. Det betyr at mer kan besluttes av meg og jeg får frihet til å legge den ekstra kronen på prisen dersom det er et produkt folk vil ha, men som innebærer litt ekstra innsats for å få transportert hit, sier Gunta Venge.

Bruker erfaringene

At det måtte en latvisk dame med mastergrad i samfunnsvitenskap til for å starte opp igjen butikken på Hellesøy har en lang forklaring. I kortform handlet det om at Gunta flyttet dit og fortsatt hadde jobb i byen. Det ble mange timer i bilen. Samtidig som det ble arrangert et folkemøte der innbyggerne svarte at de hadde behov for en butikk og et samlingspunkt.

— Mitt ønske var å gjøre noe nytt mens jeg ennå er rimelig ung. I butikken får jeg bruk for masse av erfaringene fra Universitetet og Raftostiftelsen. Det handler jo litt om menneskerettigheter dette også, sier Gunta.

35-åringen er engasjert i lokalsamfunnet, Merkurprogrammet som gir støtte til lokale dagligvarebutikker og hun gikk på Global Future-programmet som NHO arrangererer for å utvikle talenter med flerkulturell bakgrunn her til lands.

President neste

Snarkjøp-kjeden startet i sør, men har nå butikker så langt som til Nordland.

— Vi får mange henvendelser og har apparatet til å utvide i større tempo. Problemet for flere av de små kjøpmennene som kontakter oss er at de sitter med kontrakter som har lang oppsigelsestid. Noen blir overrasket over hva de har skrevet under på, sier Per Eivind Vik.

Lørdag 12.mars er det ett-års jubileum for butikken på Hellesøy. Da blir det stor feiring. Gunta Venge har tro på bygdefolket.

— Hvor lenge ser du for deg å være kjøpmann?

— Nå handler det om å bygge videre og få forretningen til å lykkes. Deretter er det kanskje på tide å skape mer forandring hjemme i Latvia. Jeg satser på å bli president. Men da må man visst være over 40 for å kunne komme blant kandidatene.