EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) klarer ikke å bli enige om hvordan gjeldsspiralen i Hellas skal brytes.

Natt til i går måtte eurolandenes finansministre nok en gang gi opp forsøket på å bli enige om nye gjeldslettelser for det hardest kriserammede eurolandet.

I dag samlet stats— og regjeringssjefene i EU til nytt toppmøte i Brussel, opprinnelig for å løse floken om EU-budsjettet.

Etter det resultatløse møtet natt til i går kan Hellas nok en gang bli hovedtema på et EU-toppmøte.

Slette mer gjeld

Stridens kjerne står om de andre eurolandene skal avskrive deler av sine lån og ta tap på den greske statsgjelden. IMF mener ja, Tyskland sier nei.

— Det er åpenbart at IMF ønsker å presse EU-landene til å punge ut mer for å få Hellas over i en holdbar situasjon. EUs strategi har hatt tradisjon for å skyve problemet foran seg, men IMF ønsker en skikkelig løsning her og nå, sier professor Halvor Mehlum ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.Uten enighet får ikke Hellas utbetalt nytt kriselån.

Hellas’ statsminister Antonis Samaras var tydelig skuffet:

— Det er ikke bare fremtiden for vårt land det gjelder, men stabiliteten i hele eurosonen avhenger av en vellykket konklusjon de neste dagene, sa han.

Merkel optimist

Private långivere inngikk tidligere i år avtale om å slette rundt 100 milliarder euro av sine lån til Hellas, men det har ikke vært tilstrekkelig. Finansministrene i eurolandene møtes igjen mandag.

Tysklands kansler Angela Merkel mener det er sjanse for å bli enige om avtale for Hellas på dette møtet slik at landet kan få utbetalt en ny porsjon kriselån.

Det er i disse dager ganske nøyaktig tre år siden Hellas slo alarm om at statsgjelden var i ferd med å vokse helt ut av kontroll.

Til nå har landet fått utbetalt 150 milliarder euro (1100 mrd. kr) i kriselån fra EU og IMF.

Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets påpeker at Hellas fikk sin første redningspakke våren 2010.

- Må få gjeldslette

— Vårt syn var da at Hellas fortsatt hadde mer gjeld enn de kunne betjene. Det viste seg å være riktig. To år senere kom en ny gjeldsstrukturering. Vi sa da at det kom til å bli behov for flere gjeldslettelser. Dette synet står vi fast ved, sier Dørum som påpeker:

— Av hensyn til grekerne, den politiske stabiliteten, europrosjektet og andre euroland er det ingen vei utenom. Hellas må få en gjeldslette på en eller annen måte. Dette må skje i kombinasjon med at grekerne gjør det de kan for å styrke skatteinnkrevingen, reformere økonomien, fjerne monopoler med mer, sier han.

Statsgjeldens andel av den samlede produksjon i landet (bruttonasjonalproduktet (BNP)) har vokst fra 129,7 prosent i 2009 til anslått 170 prosent i 2011 og er antatt å komme opp i 190 prosent i 2014 hvis ikke noe blir gjort.

Dørum mener gjelden må under 100 prosent for at grekerne skal ha mulighet til å kunne betjene gjelden.

— Rundt 95 prosent vil man kunne leve med under normale omstendigheter, men nivået vil trolig fortsatt være for høyt.

Stagnasjon

Den greske statsgjelden er tre ganger høyere enn den øvre grensen på 60 prosent av BNP som opprinnelig ble satt som vilkår for å delta i valutasamarbeidet i EU.

Gjeldskrisen i eurosonen har ført til økonomisk stagnasjon. De siste veksttallene bekrefter at eurosonen er inne i en økonomisk nedgangsperiode.

Statsgjeldens andel av BNP har vokst fra 59 prosent i 2007 til anslått 87 prosent i 2013, ifølge anslag fra EU-kommisjonen.

Totalt har statsgjelden vokst fra 6500 mrd. euro (47 800 mrd. kr) i 2008 til over 8200 mrd. euro (60 100 mrd. kr).