— Kostnadene i SAS er høyere enn inntektene. Det er ikke bærekraftig over tid. Dermed er det opp til selskapet å få ned kostnadene. De må tjene penger. Vi kan ikke bidra til en videreføring av SAS hvis ikke de kan tjene penger, sa Trond Giske da han presenterte Nærings- og handelsdepartementets hjelp til SAS.

Norge, Sverige og Danmark vil sammen med én annen eier og syv banker gå sammen om å stille 3,5 milliarder svenske kroner til rådighet som SAS kan låne av hvis det trengs. Denne finansieringen, som er en slags kassakreditt, løper ut mars 2015. Giskes andel av potten er på 500 millioner svenske kroner.

Krever lønnskutt

SAS må betale renter dersom selskapet velger å benytte seg av kreditten. Giske presierer imidlertid at det ifølge SAS' planer ikke skal være nødvendig å benytte seg av lånemuligheten.

- Det er å regne som en buffer som skal gjøre SAS' partnere trygge på at selskapet er solid, sier Giske.

Han tror det kommer til å bli tøffe tak for de SAS-ansatte, og legger ikke skjul på at lønns— og pensjonskutt er et krav for at han stiller skattepengene tilgjengelig. - Det hadde vært flott om SAS hadde tjent penger med de lønns- og avtalevilkår de ansatte har i dag. Men det gjør de ikke. Hvis ikke dette gjennomføres er det større sjanse for at selskapet ikke kan videreføres, sier Giske.

Fag

foreninger kompliserer

SAS har baser, kontorer og mange ansatte i alle de tre landene som står på eiersiden. Nå skal en rekke administrative funksjoner samles i Stockholm. Rundt 200-300 stillinger i Norge skal kuttes i den forbindelse. De resterende rundt 5000 norske SAS-ansatte må gå med på nye lønns— og ansettelsesvilkår. Det må helst skje i løpet av uken.

- Det gjør det jo heller ikke noe lettere for selskapet at man har et tredvetalls avtaler i tre ulike land å forholde seg til, sier Giske med henvisning til det høye antallet fagforeninger de SAS-ansatte er fordelt på.

Flyselskapets videre skjebne er altså denne uken i fagforeningens hender. Han er imidlertid optimist når det gjelder mulighetene for å få de ansatte med på lønnskutt.

— Hvis ikke dette gjennomføres er det større sjanse for at selskapet ikke kan videreføres. Men jeg oppfatter at i alle fall de norske ansatte har et realistisk syn på situasjonen. For det er virkelig ingen alternativer, sier Giske.Omtrent 1400 er idag ansatt i Widerøe, mens rundt 1500-1600 er ansatt i SAS Ground Handling. Begge disse datterselskapene er til salgs, og de ansatte vil få nye eiere så snart salgene er gjennomført.

Risikerer tap

Giske presiserer at lånene gis på såkalt «forretningsmessige vilkår». Finansselskapet Citi har vurdert dette, og kommet til at en slik lånemulighet like godt kunne vært gitt av en ren markedsaktør.

Han presiserer at det er en viss tapsrisiko forbundet med lånet, men at SAS stiller pant som sikkerhet. Hva som er pantsatt, vil han ikke ut med.

- Denne tapsrisikoen får vi også betalt for, dersom SAS velger å benytte seg av kreditten. Dette er altså ikke en subsidiering, men en kreditt som vi også kan tjene penger på, sier han, og presiserer at han ikke bruker én eneste skattekrone.

Kassakreditten skal behandles i Stortinget førstkommende fredag.Han forteller at eierne og bankene bidrar med halvparten hver av de 3,5 milliarder svenske kronene som SAS nå kan låne av.

EU-kommisjonen skal være orientert om den statsstøttede lånemuligheten.

— Dette er en ansvarlig og god måte å utøve vårt eierskap i SAS på, sier Giske.