I en opphetet maiuke med julitemperaturer hvor solingstips, Tooji, monsterflått, Røkke og Solskjær ser like viktige ut i landets aviser, er det ikke lett å huske hvor man har det fra. Sto det i papiravisen? På nett? Begge steder? Og er det lenger så stor forskjell?

I Norge har papiraviser momsfritak, mens salg av elektroniske abonnementer, slik Fædrelandsvennen har gått i bresjen for, har moms. Den er det du og jeg som til slutt betaler i form av høyere abonnementspris. Flere utvalg utnevnt av flere regjeringer har utredet momsspørsmålet, som en slags selvpisking. Ordningen har vært for god til å være sann, men alle utvalgene har holdt fast på at avisene skal ha momsfritak. Parallelt har ukebladbransjen kjempet for å slippe å betale moms. Resultatet kan i stedet bli at begge papirtypene må betale moms.

Prisene skal opp

Tidene forandrer seg. Vi leser mer og mer digitalt. Papiravisene faller i opplag. Den eneste måten papirdelen av mediehusene kan få bunnlinjen til se sånn noenlunde ut, er å øke prisen. Det kommer papiravisene til å gjøre. De er ikke lenger redde for å prise seg ut, men vil heller hente ut de siste kronene fra papir.

16. mai kom altså vendingen. Mens rødrussen sov ut rusen, kom blårussen i mediebransjen med et utspill. Mediebedriftenes Landsforbund (MBL) og storaktøren VG snudde i synet på moms. Nå sier de seg villige til å akseptere åtte prosent moms på papiraviser. Det gjør de lurt i. Utspillet gir dem en gyllen mulighet til å få flat moms på åtte prosent – også på digitale produkter, som de faktisk skal leve av i fremtiden.

Åtte prosent er samme sats som kulturmomsen, og tangerer ett av forslagene et utvalg la frem for kulturminister Anniken Huitfeldt for to år siden. Åtte prosent flat moms på både papir og digitale medier. VG og papir ser lønnsomheten på lang sikt.

Partene vet at det tar et par år å vedta og å få innført momssystemet. I tillegg klarer nok MBL å forhandle seg til en overgangsordning med Finansdepartementet. Innen da har papiropplaget stupt enda mer, VG har flyttet det meste av trafikken over til mobil, brett og nett, og trolig laget en betalingsløsning for nettavisen sin. Det er i åtte prosent i stedet for 25 prosent moms på det digitale at den store gevinsten ligger. Ikke minst har en steil og sammensveiset papiravisbransje indikert vilje til en forhandling med Staten, og det er godt å ha et slikt kort i baklommen i omskiftelige tider.

Ikke samme tabbe på nytt

Tidligere direktør i Bokklubbene Kristenn Einarsson innrømmer i sin bok "En bokpushers bekjennelser" at mangel på fleksibilitet og vilje til å gi fra seg et statsskapt gode var en del grunnen til bokklubbens voldsomme fall gjennom 2000-tallet. Nå er Einarsson direktør i Forleggerforeningen, og han ser trolig at forlagene er den neste bransjen som skal forhandle med Staten om momsspørsmål

Papirbøker har i dag momsfritak, mens det er 25 prosent moms på e-bøker fordi de er en elektronisk tjeneste. Dette ble innført i fjor og kan umiddelbart virke som en pussighet siden e-bok er den samme boken, men distribueres annerledes. Forlagene argumenterte, men det ser ikke ut til at de får omkampen de ønsker seg.

Norsk bokbransje har vist seg motvillige og gjort flere åpenbare feil når det gjelder ebøker, men nå er det virkelig på tide å følge med i timen.

Faller saktere

Fallet kommer saktere for papirbøker enn papiraviser. Betydningen av og prisen på den fysiske boken, er en annen, det er et annet følelsesregister rundt en roman med påkostet papir enn det er for Drammens Tidende i postkassen. Men dreiningen mot e-bøker har begynt også i Norge.

Alle andre avtaler i bokbransjen er satt i spill eller er under press. Kulturdepartementet veier nå for eller mot en boklov eller om de skal be konkurransetilsynet om nye år med unntak for konkurranselovene. Privilegiene har gjort svært mye godt for Norge som lesende nasjon, men forlagene er blitt for grådige. De tre store eier blant annet hver sin bokhandlerkjede og er lett angripelige for enhver med ett markedsliberalistisk gen i kroppen. Disse er det mange av i Høyre og Venstre. Ett av disse partiene får kulturministeren hvis det blir regjeringsskifte i 2013. ## Ser til avisbransjen

Forlagene har i enda større grad enn avisbransjen måttet argumentere for momsfritaket sitt, og argumentene handler om det frie ord, ytringsfrihet og den smale litteraturen. Den sørgelige ensrettingen som finner sted i norske kjedebokhandlere mens du leser dette, undergraver en del av argumentasjonen.

Derfor tror jeg at Kristenn Einarsson kommer til å råde medlemmene sine til å prøve å gi noe for å få langt mer tilbake på sikt, akkurat som MBL og VG nå har begynt med. Hvis de klarer å styre den umiddelbare sulten sin, er det enda mer kake i vente om en stund.