Norsk økonomi er Europas sterkeste. Ledigheten er Europas laveste. Likevel vil finansministeren bruke flere oljekroner enn i år.

Finansminister Sigbjørn Johnsen foreslår å overføre 125 milliarder kroner fra Oljefondet neste år. Det er 5 milliarder mer enn i år og drøyt 15 milliarder kroner mer enn i kriseåret 2009, regnet i faste 2013-kroner.

Samtidig går Norge så bra at syv av ti nye jobber må fylles av utlendinger. Ledigheten er Europas laveste. Lønnsveksten biter seg fast like over 4 prosent. Boligprisene stiger friskt, mens de synker i andre land. Husholdningenes gjeld vokser raskere enn inntektene.

Norges Bank spår overoppheting i økonomien i år, og at dette forsterkes neste år. Statistisk sentralbyrå (SSB) er litt mer pessimistisk, men spår oppgangstider som gir full damp i økonomien i 2015.Likevel virker det som om finansministeren gir gass ved å sprøyte enda flere oljemilliarder inn i økonomien. Når det går så bra i økonomien, hvorfor bruker Johnsen da 5 milliarder mer enn i år?

Aftenposten gir deg fire mulige svar. Men presisjonen er synkende fra rene tall til ren politikk.

Svar 1: Økonomien vokser

Selve kronebeløpet for bruk av oljepenger er større i 2013 enn i år. Men økonomien vokser, så målt i forhold til størrelsen på økonomien er endringen mikroskopisk. I år ligger det an til at bruken av oljepenger blir 5,2 prosent av størrelsen på fastlandsøkonomien. Neste år er andelen anslått til 5,3 prosent.

Målt på denne måten foreslår derfor Regjeringen å bruke det samme i 2013 som i år.

Svar 2: Mer penger i Oljefondet

Fondet ligger an til å bli 3800 milliarder kroner ved inngangen til neste år. Fondet er nesten like stort som fire års statsbudsjett. Skal dagens voksne bruke mye, og etterlate lite til sine barn? Eller skal vi spare dette til dagens barn, som trolig blir rikere enn dagens voksne uansett?

Her har Stortinget sluttet seg til en regel om å bruke den antatte årlige realavkastningen på 4 prosent av fondet, også kjent som handlingsregelen. Hvis denne følges, er forventningen at fondets realverdi ikke blir redusert over tid. «Skogen står, mens tilveksten hugges», har statsministeren sagt. Midlertidige oljeinntekter fra sokkelen blir omgjort til en varig overføring fra fondet til statsbudsjettet.

Neste år foreslår Regjeringen å bruke 3,3 prosent av Oljefondet.

- Avkastningen fra Oljefondet er heldigvis kommet for å bli, og den skal brukes. Vi bruker også neste år mindre enn det vi tror er den langsiktige avkastningen, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i meglerhuset Swedbank First Securities.

Bare tre ganger tidligere siden handlingsregelen ble vedtatt, er det blitt brukt mindre enn 3,3 prosent av Oljefondet. Åtte ganger er det brukt mer eller like mye.

Målt på denne måten er 2013-budsjettet ikke tidenes innsprøyting av oljepenger.

Svar 3: Industrien går bra

Her vil uenigheten være stor. Grunnlaget er: Bruk av mer oljepenger driver opp kostnadene i økonomien fordi det øker etterspørselen. Virksomheter som konkurrerer med utlandet, kan ikke øke prisene sine fordi de da vil tape i konkurransen. Men kostnadene øker som for alle andre bedrifter i Norge. For eksempel kan mye av industrien og turismen bli slått ut hvis bruken av oljepenger øker mye.

Spørsmålet blir derfor hvor stor konkurranseutsatt sektor Norge trenger på lang sikt. Her strides de lærde.

- Dette statsbudsjettet er for ekspansivt. Vi mener at bruken av oljepenger er for høy, sier adm. direktør Stein Lier-Hansen i næringsorganisasjonen Norsk Industri. Han frykter at budsjettet fører til økt rente. Det gir sterkere kronekurs, som igjen svekker lønnsomheten i bedrifter som selger i utlandet. Dette tåler ikke den svake delen av industrien.

Samtidig har den delen av industrien som leverer til oljenæringen, fulle ordrebøker. Men faren er at ordrestrømmen kan stilne når oljeselskapene ikke finner nye felt å bygge ut, eller hvis oljeprisen faller.

Andreassen advarer mot å se på oppsvinget i leverandørindustrien som et blaff som går over.

- Jeg tror ikke oljeinvesteringene vil falle brått. Dessuten er mye av leverandørindustrien til oljen konkurranseutsatt og har stor eksportandel allerede. Derfor kan leverandørindustrien også på lang sikt spille den rollen annen industri har gjort til nå, sier han.

Lier-Hansen sier dette er en risikabel strategi, og mener det er å legge for mange egg i én kurv. Han vil ha en variert industri for fremtiden.

-  Det går opp og ned også i oljesektoren. Bare for to-tre år siden manglet leverandørindustrien oppdrag. Det kan gjenta seg hvis oljeprisen faller. Da vil investeringene falle verden rundt, sier han.

Etter sjeføkonom Andreassens syn på industrien, er bruken av oljepenger ikke for stor etter denne målestokken. Industrimannen Lier-Hansen mener det foreslåtte forbruket neste år for stort.

Svar 4: Staten trenger mye penger

I løpet av noen tiår vil pensjonsutgiftene på statsbudsjettet øke kraftig. De to siste tiårene har andelen personer over 67 år falt. Som andel av antall personer i yrkesaktiv alder vil den øke fra 20 prosent nå, til 25 prosent i 2020 og 40 prosent i 2060. For å betale pensjoner vil det bli nødvendig å øke skattene eller kutte andre offentlige utgifter, selv med pensjonsreformen fra 2011.

En krone spart i 2013, er en ekstra krone å bruke i 2033, pluss rentene. Alt staten sparer nå, får fremtiden tilbake i form av mindre smerte gjennom skatteøkninger eller utgiftskutt. Når dette perspektivet legges til grunn, heller også Andreassen i retning av å overføre mindre penger fra Oljefondet

- Økte utgifter til pensjoner og helse de neste tiårene er gode argumenter for å bruke mindre nå enn det Regjeringen foreslår i 2013-budsjettet, sier han.

Dermed blir sjeføkonomen og industrimannen enige, men av helt ulike grunner.