Avishusene tviholder på papiravistankegangen mens de søker etter nye inntektskilder i digitale kanaler. Å ta betalt for ulike lukkede avis-applikasjoner står i sterk kontrast til det sosiale internettets naturlige egenskaper. Det er klokt å se til musikk— og filmbransjen for inspirasjon til forretningsmodeller som tar leserne på alvor. Vi vet hva vi vil ha - en sosial nyhetsstrømtjeneste. Det er bare ingen som tilbyr oss det.

Mediehusene løper for livet. De løper fort og i alle retninger i desperasjon etter nye inntektskilder, samtidig som annonsørenes betalingsvilje på nett og mobil er lav. Aftenpostens inntekt pr. leser er ifølge avisen selv hundre kroner på papir, elleve kroner på nett og to kroner på mobil. Utfordringen er at inntektskildene ikke følger de nye medievanene og -behovene. Det blir vanskelig når mediehusene flytter tradisjonell avis-tankegang over til digitale flater. I mangel på andre inntektskilder, drukner «siste nytt» i blinkende displayannonser som skriker etter leserens oppmerksomhet. Hverken avisen, leseren eller annonsøren er fornøyd.I forrige uke ble det kjent at Newsweeklegger ned papiravisen i USA. Fra nyttår må trofaste amerikanske lesere til digitale flater for få et dypdykk i ukens mediebilde. Det brutale skiftet er helt nødvendig for å flytte betalende lesere umiddelbart. Men for å overleve på sikt må Newsweektilby en løsning som tar det sosiale internettet og våre nye medievaner riktig på alvor. I Norge skjer dette stykkevis og delt, og det er en tung jobb å flytte leserne dit avishusene vil ha oss. Vi liker ikke å bli flyttet på — vi vil gå selv. Vi er vant til å hente siste nytt fra ulike nettaviser når vi ønsker det. Forsvinner disse, ender vi som lisensbetalere opp på nrk.no - for raske nyhetsoppdateringer vil vi ha - gratis. Nisje- og dybdestoff derimot er vi mer villige til å betale for, men det forutsetter integrering av det sosiale Internett.

Breddeavisene i Norge kan ikke fungere som frittstående lukkede avdelinger for spesielt interesserte på nett. Det er en skam at VG legger kvalitetsjournalistikk og sitt beste innhold påVG + , mens folk flest bare får tilgang til fordummende nyhetsstoff på vg.no. Nyhetsstoff konsumeres annerledes på digitale flater enn på papir. Vi sveiper innom, leser det andre har lest, deler med venner og kommenterer. Innholdet finner oss, ikke omvendt.

For leseren handler det om to ting; hjelp meg å sortere tilgjengelig stoff etter mine behov og ikke minst - la meg for guds skyld få lov å dele det. Gi meg det innholdet jeg viser interesse for. Teknologien er der. La meg slippe sportsartikler hvis jeg er uinteressert. La meg vise nettverket mitt hva jeg er opptatt av. Gi meg en god grunn til å la dere slippe inn i min hverdag hver dag, direkte eller via andre plattformer. Ta for guds skyld det lesernes medievaner og - behov på alvor.

Nyhetsstrømmen Newsify

Teknologien setter leserne og annonsørene i førersetet, og det er vi som til slutt vil avgjøre hvordan de nye forretningsmodellene vil bli. Ikke tving oss over på plattformer vi ikke mener er verdt å betale for. De store mediehusene bør tilby strømtjenester, à laSpotify, for avisstoffet sitt på tvers av redaksjonene. Vi betaler gladelig 99,- pr. måned for å få tilgang til alt nyhetsstoff fra for eksempel Schibsted-avisene. De som ikke vil abonnere kan betale to kroner for å få med seg en helt spesiell sak.

Brukerne kan gå inn i nyhetsstrømmen - la oss kalle den «Newsify» for enkelhetens skyld. I Newsifyhar vi valget mellom stoff fra en spesiell redaksjon, eller å sjekke siste nytt fra alle redaksjonene mens de tikker nedover skjermen. Ved å ta det sosiale nettet på alvor, kan vi velge artikler som Facebook-, Twitter- eller Newsify-vennene våre leser, har kommentert på, lagt i sine favoritter eller flagget som søppel. Sortering etter egne behov, kan brukerne velge ulike redaksjonenes stoff om for eksempel hissigproppen Navarsete. Vi kan følge og komme tettere på journalisten vi digger.

Med en sosial plattform kan vi fortsatt anbefale, dele, lagre eller pinne stoffet til en senere anledning. Bare fantasien setter grenser for hvilke koblinger digitale kanaler kan håndtere.

Et hardt og brutalt skifte

Suksessen bak en betalt nyhetsstrømtjeneste forutsetter tre faktorer. Tjenesten må være brukervennlig og ta konsumentens behov og medievaner på alvor med mulighet for å dele, like, kommentere, tilgjengelig i alle flater. Videre må annonsekonseptene være tjenestebasert, nyttige, eller ha en underholdningsverdi som styrker fremfor å ødelegge brukeropplevelsen. Den tredje forutsetningen for å lykkes er en rask, hard og brutal omlegging som ikke gir nyhetskonsumentene et valg mellom fordummende gratis nyhetsstoff og et titall proprietære avisapplikasjoner med hver sine betalingsmodeller.

I stedet for å overføre papiravis-tankegang, må mediehusene ta det sosiale nettet på alvor, åpne opp mellom redaksjonene, utvikle felles nyskapende tjenester rundt kvalitetsinnhold på teknologiens og mediekonsumentens premisser.