— Det er helt urimelig at det skal koste mer i gebyrer enn det vi betalte for den lille flekken, sier Richard Nygård på Søreide.

Han og konen kjøpte de ca. 45 kvadratmeterne fra et dødsbo. Kjøpekontrakt ble signert med arvingene, salget er ordnet og betalingen i boks.

— Vi kjøpte marken for 20.000 kroner mot at vi tok oss av alle omkostninger knyttet til fradelingen. Nå viser det seg at summen av gebyrer til kommune og stat blir på 29.800 kroner, altså langt mer enn det vi ga for selve jordflekken, sier Nygård.

Plass til parkering

Familien ønsket å kjøpe det inneklemte området for å få plass til å parkere to biler.

— Her er så trangt at besøkende har ingen steder å sette bilene. Det ville vi løse ved å kjøpe den lille parsellen på andre siden av veien vår. Det er et inneklemt jordstykke som grenser til et gammelt uthus, hekken til en annen nabo og veien forbi huset vårt, sier Nygård.

De kommunale gebyrene fordeler seg slik: 12.000 kroner i gebyr for dispensasjon fra reguleringsplanen, 4800 kroner i saksbehandlingsgebyr for fradelingen og 11.500 i oppmålingsgebyr. I tillegg kommer 1500 kroner til tinglysing.

— Alt er sikkert ifølge lover og regler, men for alle som ser den lille jordflekken, virker det meningsløst at det skal koste så mye i offentlige gebyrer bare for å overdra de få kvadratmeterne fra et bruksnummer til et annet, sier Nygård.

Koster det samme

Fra etat for byggesak og private planer i Bergen kommune får BT bekreftet gebyrsatsene.

— Gebyret for oppmåling av tomten på 11.500 kroner er likt for alle arealstørrelser fra 0 til 250 kvadratmeter. Selv om kjøpet eksempelvis skulle gjelde bare to kvadratmeter, ville gebyret blitt det samme, sier Svein Linga, leder for oppmåling ved etaten.

Fra nyttår er minstegebyret økt til 19.200 kroner, men siden dette salget startet i 2010, blir prisen etter fjorårets takst.

— Jeg forstår at det høres voldsomt ut med gebyrer på mer enn kjøpesummen, men i det store og hele er arbeidsmengden den samme om det er et lite eller større område innenfor lik arealkategori, sier Linga.

Han påpeker at kommunen ikke tjener penger på gebyrene.

  • Gebyrene er regnet ut etter selvkostprinsippet. Det betyr at de skal dekke lønnskostnader og andre utgifter i forbindelse med virksomheten knyttet til for eksempel oppmåling.

Har klaget til kommunen

Tilbake på Søreide sier en oppgitt kjøper at han nesten må smile av hele greien.

  • Det er utrolig at gebyrregulativet er så stivbent og urimelig når vi har med så små jordbiter som dette å gjøre.

— Hadde dere kjøpt hvis dere på forhånd visste at gebyrene ble høyere enn prisen for jordstykket?

  • Ja, det hadde vi nok. Den ekstra plassen vi får, rekker bare til to parkerte biler, men det vil ha stor betydning for oss. Vi holder selvsagt fast på kjøpet og gebyrene skal bli betalt.

I mellomtiden har familien likevel sendt klage til etat for byggesak og private planer, der de ber om å få redusert størrelsen på gebyrene.

Ifølge gebyrregulativet kan etaten med hjemmel i plan- og bygningsloven redusere gebyr «som anses åpenbart urimelig».