Statoil får kraftig kritikk fra Stortinget for sine begrensede elektrifiseringsplaner for Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Reaksjonene tyder på at Stortinget til neste år vil vedta at alle Utsira-feltene skal forsynes med strøm fra land.

- Forslaget til løsning fra Statoil oppfyller ikke en rekke vedtak i Stortinget, og innebærer at man ikke vil kunne elektrifisere de omkringliggende feltene. Det kan vi ikke akseptere, sier lederen av Stortingets energi— og miljøkomité, Ola Elvestuen (V).

Også KrF, Sp og SV sier nei til Statoil. Ap mener planen ikke er god nok, og krever en uavhengig gjennomgang.

Samtidig er det ingen som vet hvor store investeringer som må gjøres på land for å sikre strømforsyningen om det blir full elektrifisering av det gigantiske feltet og andre felter på Utsira-høyden, kombinert med realiseringen av et stort Hydro-prosjekt på Karmøy. Statnett er i en tidlig utredningsfase for hvordan en fordobling av effektbehovet til 1600 MW kan sikres.

Statnett mener gasskraftverket på Kårstø er nødvendig som reserveløsning for strømforsyningen i regionen, om det blir stilt krav om at alle Utsira-feltene skal forsynes med strøm fra land, og Hydro realiserer en moderne aluminiumsfabrikk på Kårstø.

Dermed oppstår den paradoksale situasjonen at et gasskraftverk uten CO2-rensing må til for at oljeselskapene skal kunne droppe gasskraftverk på plattformene og få strømleveranser fra land.

Gasskraftverkets rolle

- Dere skriver i nettutviklingsplanen at gasskraftverket på Kårstø kan sikre forsyningen ved utfall, hvis det både blir full elektrifisering og Hydro bygger et pilotanlegg?

- Ja, men om det blir et fullskala Hydro-anlegg, må det en omfattende og vesentlig utbygging til, sier kommunikasjonssjef Irene Meldal i Statnett.

- Hvor viktig for forsyningen vil Naturkrafts gasskraftverk være, i tilfelle full Hydro-utbygging og full elektrifisering av Utsira-feltene?

- Det er bra for kraftsituasjonen i området om gasskraftverket går, men vi kan ikke belage fremtidig forsyningssikkerhet på at det alltid skal gå. Vi må finne andre permanente løsninger, sier Meldal.

Angriper Statoil

Statoil og de andre partnerne på Johan Sverdrup-feltet ønsker å legge en kabel fra land for å dekke strømbehovet i prosjektets første fase.

En større kabel, som vil sikre at feltet drives med strøm etter at det er fullt utbygd, kombinert med strømforsyning til feltene Edvard Grieg, Gina Krogh og Ivar Aasen, forutsetter at kabelen må tåle en effektbelastning på vel 200 MW.

Bellona-leder Frederic Hauge vil ha tall på bordet fra Statoil for hva det vil koste med en 200 megawatts strømkabel på første utbyggingsfase.

- Den strategien som Statoil legger opp til nå, er etter all sannsynlighet basert på hvordan de har klart å utsette for eksempel beslutningen om fullskalarensing på Mongstad. I dette tilfellet må Stortinget sørge for en helt annen forankring tidsmessig og juridisk, slik at oljeindustrien ikke slipper unna å bidra til klimakutt, sier Hauge.

Zeros nestleder, Kari Elisabeth Kaski, skjønner ikke Statoils beregninger:

- Statoil hevder de vil oppnå utslippskutt på 60-70 prosent gjennom sitt forslag. Det får vi ikke til å stemme. Kabelen vil jo bare dekke halve behovet. Skal du først legge en kabel, er det fornuftig å ha en stor nok kabel fra første dag, sier hun.