• EU har ikke tatt grep for å endre de store forskjellene i konkurranseevnen til de ulike eurolandene, mener eksperter.

Ulikhetene øker snarere enn å minske. Mange økonomer mener eurolandene mangler handlekraft og i realiteten har lagt grunnlaget for nye kriser i valutaunionen. Grunnen er at EU ikke har klart å få de 17 eurolandene til å bli mer jevnbyrdige når det gjelder konkurranseevne.

— Jeg kan ikke se at man har gjort nok med det. Dette har synliggjort det mange skeptikere har sagt: Dette er ikke en optimal valutaunion, fordi landene driver en for forskjellig økonomisk politikk, sier professor Hilde C. Bjørnland til NTB.

Hun får støtte fra professor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole.

— De samme problemene er reelle ennå, ikke minst når det gjelder disiplin i budsjettpolitikken. Der er det kjempeforskjeller, sier han.

Eurosonens gjeldskrise og Hellas' pengeknipe er det altoverskyggende temaet under EU-toppmøtet i Brussel torsdag og fredag.

Vokser sammen i nord

Mens Tyskland suser videre og har snudd bratt nedtur til bratt opptur, er tendensen i Portugal og Hellas, og også Spania og Italia, stikk motsatt.

— Europa har fått en sentralbank, men landene har ført en veldig forskjellig finanspolitikk. De har ulik tilpasning når det gjelder alderspensjon, hvor store offentlige utgifter man skal ha og hvor fleksibelt arbeidsmarkedet skal være. Derfor har også lønnsveksten utviklet seg helt forskjellig, sier Bjørnland.

Hun peker på at landene i Sør-Europa foreløpig bare i liten grad har nærmet seg sin nordlige eurokolleger.

— Landene i nord har ført en strammere politikk og har god produktivitetsvekst. De eksporterer mer og mer til hverandre, og sørlige land har ikke klart å eksportere mer til land som Tyskland og Nederland. Dette tyder faktisk på at forskjellene blir større.

Bjørnland legger likevel til at eksporteksperten Tyskland for så vidt er tjent med å ha Hellas med i eurosamarbeidet, fordi det bidrar til å holde kursen på euroen nede.

Schröder-reformer

Bakgrunnen for at Tyskland har bedret sin konkurranseevne sammenlignet med eurokollegene, er blant annet de omfattende reformene til tidligere statsminister Gerhard Schröder på 2000-tallet.

Reformene beskrives som en bred «avtale» med arbeiderne, hvor de ofret lønnsvekst mot tryggere arbeidsplasser og økt konkurranseevne. Oppsigelser ble unngått ved at arbeiderne sa seg villige til å jobbe kortere dager. Samtidig ble ledighetstrygden kuttet for å gjøre det mer lønnsomt å arbeide.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) peker på at reallønnen i Tyskland har falt med 4,5 prosent det siste tiåret.

- Trenger ulik rente

I dette bildet er det lettere å forstå at mange tyskere ikke ønsker å punge ut for Hellas, som ikke gjennomførte sparetiltak før det ble tvingende nødvendig i fjor vår.

Financial Times' kommentator Martin Wolf kaller Hellas' økonomi ekstremt lite konkurransedyktig og mener det er en viktig grunn til at landet kommer til å misligholde gjelden sin. Han peker på kombinasjonen av underskudd og dyp resesjon som forklaring på Hellas' manglende konkurranseevne.

Professor Grytten peker på at Hellas fikk like lav rente som Tyskland da landet gikk inn i eurosamarbeidet, men at de to landene i realiteten trenger ulikt rentenivå siden de har ulik konkurranseevne og budsjettdisiplin. Men i dag fastsettes som kjent alle eurolandenes rente av Den europeiske sentralbanken. (©NTB)