— Berg Gerdt Larsen driver en hersk og splitt ledelse. Han vil ha all informasjon inn til seg, men fordeler den ut og gir informasjon på "need to know"-basis, sa Larsens mangeårige forretningspartner Jan M. Drange i retten i dag.

Drange var styreleder i oljeselskapet DNO ASA mens Berge Gerdt Larsen var storaksjonær, men gikk av etter en kampvotering mot Larsen på generalforsamlingen sommeren 2002.

Da var vennskapet fra ungdommen for lengst over.

Larsen eier i Jemen

Uenigheten toppet seg høsten 2001, etter at Drange hadde besøkt Jemen, der DNO hadde kjøpt seg inn i et oljefelt der rettighetene opprinnelig tilhørte selskapet Dove.

Drange sa i retten at han fikk innspill om at det var en interessekonflikt mellom Dove og DNO i Jemen. Han var opptatt av hvem DNO samarbeidet med, og dermed hvem som sto bak Dove, men opplevde at han ikke fikk svar. Gjentatte ganger ble det benektet at Berge Gerdt Larsen selv var medeier.

Men på et styremøte 6. september kom Larsen med ny informasjon, ifølge Drange.

— Han sa på det møtet at han eide, ved starten av det året, ni prosent. Og så tilføyde han, spiller det noen rolle da?, sa Drange.

— Hvordan reagerte du, spør dommeren.

— Jeg ble ganske paff ... Da føler man et tillitsbrudd, sa Drange.

Skjult formue

Berge Gerdt Larsen er tiltalt for grovt bedrageri og grovt skattesvik.

Blant annet mener påtalemyndigheten at Larsen har skjult en skattepliktig formue ved at han ikke har oppgitt alle aksjene han eier i selskaper i utlandet.

Et av de disse selskapene er Dove. Ifølge tiltalen mener påtalemyndigheten at Larsen var eier av 88 prosent av aksjene i Dove.

Larsens versjon er at hans eierpost er på cirka 10 prosent, gjennom andre selskap i utlandet. I 2001 eide han 45 prosent av DNO, og derfor mener han det er urimelig at han skulle handle i strid med DNOs interesser.

Ja-mennesker

Tidligere denne uken har både Lars Moldestad og Helge Eide vitnet i straffesaken. Begge har vært nære medarbeidere av Larsen i flere år. Moldestad jobbet med riggselskapene Larsen bygget opp, men som gikk over ende i kjølvannet av finanskrisen. Eide er fremdeles i DNO, og sitter som toppsjef i dag.

Drange karakterisert begge to som ja-mennesker, som var kjøpt og betalt og som var satt inn i en posisjon de ikke var kompetente til. Hadde han blitt gjenvalgt på generalforsamlingen i 2002 ville han skiftet ut Helge Eide.

I en pause i retten sier Berge Gerdt Larsen til Bergens Tidende at Eide og Drange overhodet ikke kunne samarbeide, og at han måtte velge mellom oljemannen Eide eller advokaten Drange.

Larsen sier også at Drange sammen med andre i styret i 1998 ville kaste ham som toppsjef i DNO. Etter det mistet han tillit til Drange, og så blant annet av den grunn ikke noen grunn til å dele informasjon om sitt eierskap i Dove.

Fikk 7,2 millioner

Striden mellom Drange og Larsen ble ikke avsluttet før Drange fikk en sluttpakke på 7,2 millioner kroner for de seks årene han hadde sittet i styret og hadde konsulentoppdrag for DNO.

De siste årene i DNO hadde Drange fått utbetalt cirka 1,2 millioner kroner i samlet honorar i året, men da han sluttet ble det krangel om sluttvederlaget som skulle kompensere for liten betaling i starten. Etter å ha stevnet DNO fikk han pengene.

Larsens forsvarer referte i retten til at Drange sier andre rundt Larsen var kjøpt og betalt, og sier Drange fikk bra betalt selv.

— Jeg ble betalt det vi ble enige om, verken mer eller mindre, svarer Drange.