Libyas diktator hadde sørget for å salte ned over 300 milliarder kroner i utlandet før FN i vinter gjeninnførte sanksjoner mot landet og NATO og Norge begynte å bombe militære mål i landet.

Vestlige storbanker og kapitalfond sto i kø for å forvalte milliardene til diktatoren Muammar al-Gadafi da USA opphevet den økonomisk blokaden av Libya for fem år siden.

«Oljefondet»

For ett år siden hadde det libyske statlige investeringsselskapet LIA (Libyan Investment Authority), som tilsvarer vårt statlige oljefond, over 300 milliarder kroner i bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirer i en rekke vestlige land og selskaper.

316 millioner kroner av denne utenlandsformuen var plassert i aksjer i Statoil, viser en oversikt over «oljefondets» pengeplasseringer. Disse aksjene utgjorde 0,9 prosent av det libyske «oljefondets» aksjeformue i utlandet ved utgangen av andre kvartal i fjor.

Statoil deltar i leting og produksjon av olje i to oljefelter i Libya sammen med franske Total og spanske Repsol. Oljeproduksjonen er imidlertid stanset på grunn av uroen i landet.

Rådgiver

Rapporten er utarbeidet av det internasjonale revisjons— og konsulentselskapet KPMG som er engasjert som investeringsrådgiver for Gadafi-regimets «oljefond».

Innholdet i rapporten ble offentliggjort av den amerikanske avisen The Washington Post i går.

Av rapporten fremgår det at Gadafis «oljefond» eide svenske og danske obligasjoner for over 500 millioner kroner og satt med en beholdning på over en halv milliard norske kroner i kortsiktige kontrakter i valutamarkedet.

Sperret konto

Norge har sluttet seg til FNs sikkerhetsråd som innførte nye økonomiske sanksjoner av Libya etter utbruddet av borgerkrigen i landet i vinter. Alle libyske innskudd og eiendeler i Norge er dermed sperret.

Tidligere i vår meldte norske medier at en norsk bank har sperret en konto med 2 milliarder kroner som er opprettet av den libyske sentralbanken.

Tause banker

Ingen av de amerikanske og europeiske storbankene som oppgis å forvalte Gadafi-milliarder, vil kommentere innholdet i rapporten.

— Det er fullstendig meningsløst at storbanker som HSBC og Goldman Sachs kan gjemme seg bak taushetsplikten overfor kundene i slike saker, sier Charmain Gooch til BBCs nettutgave.Gooch er styremedlem i den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Global Witness.

Gadafis sønn

Ifølge vestlige medier skal «oljefondet» ha tette bånd til Gadafis sønn Saif al-Islam Gadafi. Han har økonomiutdannelse fra London School of Economics, og sørget for å gi den prestisjefylte utdannelsesinstitusjoner en solid pengegave.

Avsløringen av denne pengegaven kostet skolens rektor jobben da Gadafi-regimet gikk brutalt frem da de forsøkte å kvele folkeopprøret i vinter.