Den norske radioteknologien til GSM-nettet fikk hele 33 prosent av stemmene. Det var mer kamp om annenplassen. Ugelstad-kulene fikk 16 prosent og skipsdesignen X-BOW fikk 14 prosent.

På vegne av leserne, delte Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd ut en pris til Torleiv Maseng. Han ledet SINTEF-prosjektet som utviklet den grensesprengende teknologien.

Maseng takker leserne for støtten og håper konkurransen kan øke ungdommens engasjement rundt teknologi — og bidra til at flere vil bli ingeniører.

- Jeg har verdens morsomste jobb og kan absolutt anbefale den til andre. Norge trenger flere teknologer, sier Maseng, som i dag er forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Maseng har vunnet konkurranser før. Sammen med SINTEF-kollegene Odd Trandem og Tore Skjøtskift, utviklet han et radiomodem som knuste konkurrentene i en teknisk test i Paris i 1987. Det var en viktig og prestisjetung konkurranse hvor de syv rivalene hadde giganter som Ericsson, Nokia og Philips i ryggen.

Overraskende vinner

Den norske radioteknologien ble en sentral del av det nye felleseuropeiske mobilnettet GSM.

— Det var en overraskende, men populær vinner, sier Maseng.

Det geniale med trioens system, var bruken av refleksene som oppstår fra mobilsignalene i kupert terreng og hvor det er mange høye bygninger. De fant en metode som utnytter disse refleksene positivt - i stedet for at de blir forstyrrelser.

Metoden økte kvaliteten på det digitale mobilnettet GSM og var dermed en veldig viktig årsak til at det raskt ble veldig populært. GSM ble svært viktig for mobilrevolusjonen, som nå har bredt seg over nesten hele verden.

SINTEF-forskerne kjørte rundt i en bil stappet full med datidens høyteknologi og gjorde en mengde tester blant annet i Stockholm og på Orkanger, som ligger nede i en dal innerst i en arm av Trondheimsfjorden.

Selv om GSM-utviklingen i årene etterpå har tatt gigantsteg, er fortsatt en flik av systemet og tankegangen fra SINTEF en del av dagens mobilnett.

Oppdrag fra Televerket

Det var Televerkets forskningsinstitutt (TF) ved Jan A. Audestad som ga SINTEF oppdraget med å utvikle dette suksessrike radiomodemet.

- TF ga oss den tiden vi trengte til å tenke og forske på dette. Det var avgjørende for suksessen og for at vi vant frem. Det var også en fordel at vi var så få og ikke gikk i bena på hverandre, sier Maseng, som understreker at GSM-systemet består av mange flere komponenter enn radiosystemet.

Norden og Norge, presentert ved TF og SINTEF, var på 80-tallet i verdenstoppen i mobilteknologi.

Både finske Nokia og svenske Ericsson var svært interessert i den norske radioteknologien. Kort tid etter seieren fikk Maseng besøk av tre direktører fra Nokia. Formålet var å kjøpe systemet.

- Jeg satt på mitt knøttlille, rotete kontor på SINTEF da de tre feide inn. De var elegant kledd, hadde flotte skinnkofferter og radioantenner som stakk opp av lommene. Jeg ble imponert, sier han.

Nokia fikk likevel ikke kjøpt den norske teknologien. Håpet var at den unike mobilkompetansen i Norge skulle bidra til å bygge opp norsk industri på området. I den analoge tidsalderen var norske Simonsen en betydelig mobiltelefonprodusent. Men Simonsen manglet penger og klarte ikke overgangen til GSM.

Var sentrale

Nokia og Ericsson derimot greide å utnytte det nordiske forspranget og ble giganter innen mobiltelefoni.

Da Televerket ble omdannet til Telenor, begynte man gradvis å bygge ned forskningsavdelingen, og i dag er det lite igjen av den en gang verdensledende miljøet som var med på å utvikle flere sentrale deler av GSM-systemet.

— Det er trist. Men jeg forstår at Telenor, slik selskapet er i dag, tenker kommersielt. I dag spiller leverandørene hovedrollen innen forskningen, sier han.

Samtidig er det klart at mobilkompetansen la grunnlaget for Telenors internasjonale suksess som mobiloperatør.

Maseng selv er fortsatt glødende opptatt av radioteknologi. Nå er det utnyttelse av frekvensene som opptar den engasjerte forskeren.

- Radiofrekvensene er en begrenset ressurs. I dag er det slik at mobiloperatørene får tildelt frekvenser for 20 år av gangen. Jeg vil ta til orde for å frigjøre disse frekvensene til alle, sier Maseng, som samtidig jobber med å utvikle en teknologi som gjør det mulig å utnytte frekvensbåndene bedre enn i dag og dermed utvide kapasiteten.

— Dette vil utløse kreativitet og ny industri, noe vi trenger når oljen tar slutt.

Slik stemte Aftenpostens lesere

Dette er resultatene etter at 14 888 lesere har stemt på de åtte kandidatene til kåringen av Norges beste oppfinnelse siden 1980. Stemmene fordelte seg slik:

GSM radioteknologi, et GSM-radiomodem som ble viktig for mobilrevolusjonen: 33 prosent.

Ugelstad-kulene, magiske livreddende kuler utviklet av John Ugelstad: 16 prosent.

X-BOW skipsdesign, skipsbaug som er blitt en stor suksess for Ulstein: 14 prosent.

Alpharadin kreftmedisin fra Algeta gir nytt håp til mange kreftpasienter: 12 prosent.

Flerfaseteknologien i oljesektoren har bidratt til å skape milliardverdier: 10 prosent.

Salma-laksen, ny frysemetode har gjort laksen populær for sushielskere: 8 prosent.

Fast søketeknologi, kunne blitt Google, er i dag viktig teknologi for Microsoft: 3 prosent.

Xplory barnevogn fra Stokke er blitt en stor salgssuksess over hele verden: 3 prosent.

Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd gratulerer Torleiv Maseng med lesernes oppfinnerpris.
JON HAUGE
Tidligere SINTEF-kollega Odd Trandem på tur for å teste norsk radioteknologi.
PRIVAT