Det har brutt ut åpen strid mellom Hellas’ långivere – EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) – om Hellas må få slettet enda mer av sin store statsgjeld.

Uten en avklaring mellom långiverne får ikke Hellas utbetalt nye kriselån.

Nye protester

Fagbevegelsen i flere av de hardest rammede eurolandene — Spania, Portugal og Hellas – har varslet nye protestdemonstrasjoner onsdag mot innstramningspolitikken.

IMF-sjefen Christine Lagarde sier den greske statsgjelden må bringes ned på et nivå som setter Hellas i stand til å komme økonomisk på fote igjen.

Vi har helt åpenbart forskjellige syn. Det som betyr noe er en bærekraftig gresk gjeld slik at landet kan komme tilbake på fote igjen. IMF-sjefen Christine Lagarde

Ifølge IMF-kilder betyr dette i klartekst at Hellas må få slettet enda mer av sine statsgjeld – og denne gangen er det eurolandene og Den europeiske sentralbanken (ESB) som må ta tapene, skriver nyhetsbyrået Reuters.

-Det er lovmessig umulig, svarer Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble.

Utsatt avgjørelse

Striden om hva som må gjøres med den greske statsgjelden var hovedårsaken til at finansministrene i eurolandene mandag kveld ikke klarte å bli kriselån til Hellas.

Under EU-toppmøtet i mars i år fikk Hellas grønt lys for å slette deler av statsgjelden. Den var ved utgangen av fjoråret vokst til 350 milliarder euro (2500 mrd. kr).

Hellas inngikk avtale med de fleste private långiverne – banker, forsikringsselskaper og fond – om å slette ca. 100 milliarder euro (ca. 730 mrd. kr) som landet skyldte disse kreditorene.

Det norske Oljefondet var blant kreditorene som sa nei til en slik frivilling gjeldssanering, men ble likevel tvunget til å godta opplegget.

Statsgjelden vokser

Ved utgangen av juni i år var statsgjelden på denne måten redusert til 150 prosent av samlet produksjon (bruttonasjonalproduktet) i landet.

Dette er en viktig målestokk for hvor stor statsgjeld kreditorene mener Hellas er i stand til å bære.

EU og IMF har tidligere satt som mål at statsgjelden bør senkes til rundt 120 prosent i 2020 for at den kan være det de kaller ”bærekraftig”.

Etter runden i vår med sanering av statsgjelden til private långivere, har statsgjelden likevel fortsatt å vokse fordi økonomien i landet er i fritt fall - på femte året på rad.

Uten økonomisk vekst kommer gjeldsbyrden derfor til å vokse videre og tvinger frem ytterligere gjeldssanering.

Regnestykket

I EU-miljøet i Brussel blir det antydet at en sanering av ytterligere 50 milliarder euro (365 mrd. kr) av statsgjelden kan bringe den ned i 120 prosent i 2020.

Men ekspertene er delte i oppfatningen om hvor raskt det er mulig å redusere statsgjelden hvis Hellas klarer å gjenvinne sin økonomiske vekstevne og få til et overskuddet i statsbudsjettet før betaling av renter og avdrag på gjelden.

EU-kommisjonen har anslått at den greske statsgjelden kommer til å vokse til 170 prosent innen utgangen av dette året og 190 prosent i løpet av neste år hvis landet ikke får gjeldslettelser.

Ifølge EU-kilder har den såkalte troikaen, som er eksperter fra Hellas’ långivere EU, IMF og ESB, konkludert med at den greske gjeldsbyrden bare kommer til å falle til 144 prosent i 2020 og rundt 10 prosentpoeng lavere to år senere, skriver Reuters.

Ingen nye krisepenger

Under eurolandenes finansministermøte mandag kveld ble det avdekket store motsetninger om videre hjelp til Hellas.

Tyskland og andre nordeuropeiske euroland nekter nye pengeoverføringer til Athen.

-Jeg mener vi i fremtiden må konsentrere oss om andre løsninger, sa Tysklands Schäuble før møtet mellom alle finansministerene i de 27 EU-landene i Brussel tirsdag.

Mer pengehjelp til Hellas er problematisk for Angela Merkel og hennes regjering når Tyskland i 2013 går inn i et valgår.

Lavere rente

Andre mulige gjeldslettelser som blir diskutert i Brussel er rentekutt og forlenget nedbetalingstid på den greske statsgjelden.

Vi må de neste dagene finne løsninger på noen vanskelige punkter, men tatt i betraktning den fremgangen vi har gjort er vi sikre på at vi skal klare dette sammen. Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble

Det blir også vurdert om Hellas kan ta opp lån i eurolandenes nye krisefond ESM (European Stability Mechanism) for å kjøpe opp utestående statsgjeld.

Inntil en avklaring foreligger, får ikke Hellas utbetalt nye kriselån.

Eurolandenes finansministre møtes igjen i Brussel mandag 20. november.

Nye budsjettkutt

Søndag kveld vedtok den greske nasjonalforsamlingen de siste bitene i nye innstramningstiltak på 13,5 milliarder euro (100 mrd. kr).

Nye budsjettkutt har vært satt som betingelse fra EU og IMF for at landet skal få utbetalt en ny porsjon kriselån.

EU og IMF ga i mars grønt lys for et nytt kriselån til Hellas på 130 milliarder euro (950 mrd. kr).

Det er en porsjon av dette kriselånet – 31,5 milliarder euro (230 mrd. kr) - som landet fortsatt venter å få utbetalt.

Gjeld forfaller

Den greske statskassen er bunnskrapt. Fredag denne uken forfaller 5 milliarder euro (46 mrd. kr) i statsgjeld til eurolandenes sentralbank (ESB) i Frankfurt.

Hellas ser likevel ut til å klare å innfri sine forpliktelser.

Den greske staten tok tirsdag opp kortsiktige, tremånederslån på 4 milliarder euro (30 mrd. kr). Statsgjeldskontoret i Athen regner med å hente inn resten av beløpet på 5 milliarder euro i en lignende auksjon torsdag.