Kristin Østmo (53) måtte bruke over halve lønnen på renter etter at Acta overtalte henne til å låne mer enn to millioner for å spekulere i selskapets eiendomsprosjekter.

To ganger ble hun kontaktet og invitert til møte med en Acta-selger. Begge gangene gikk hun ut av Actas lokaler i Lillestrøm med én million kroner mer i gjeld og aksjer i et gebyrtungt produkt. Salgene fant sted i 2006. Da hadde den enslige kvinnen med ett års yrkesutdannelse etter ungdomsskolen en brutto årsinntekt på 320 000 kroner.

Fem år senere betaler hun fortsatt nesten 7.000 kroner i måneden i renteutgifter, mens investeringene er halvert i verdi.

Ikke alene

Østmo er en av flere tusen kunder som har tapt på Actas eiendomsinvesteringer i Tyskland, Sverige, Norge og USA. Og hun er en av mange som ble overtalt til å pantsette huset for spekulasjonen.

Det var rådgiveren i Acta som ordnet med lånefinansieringen. Selv hadde hun ingen kontakt med banken.

— Jeg spurte spesifikt om risiko og selgeren garanterte at dette var hundre prosent sikre investeringer med garantert utbytte. Rentene skulle også bli dekket av utbyttet, ifølge ham, sier Østmo.

Slo feil

Det er en fremstilling som deles av flere Acta-kunder som Aftenposten har vært i kontakt med. Aksjene Acta solgte skulle gi årlige utbetalinger til å betjene lånene – og verdistigning skulle gi avkastning på toppen. Slik gikk det ikke.

Østmo tenkte lite over sin utsatte posisjon før hun i januar 2008 mottok sitt første brev fra Sandnes Sparebank. Det var en purring for ubetalte lånerenter.

De ekstra pengene Acta hadde sørget for at hun lånte til å betjene renter var brukt opp – og fra aksjene kom det ikke særlig utbytte. Senere fulgte banken opp med krav om mer sikkerhet, økte renter og det Østmo mener var en trussel om tvangssalg av boligen.

Da rentene var på sitt høyeste, betalte hun 12 000 i måneden av en utbetalt lønn på 20 000 kroner. I alt anslår hun at hun har betalt rundt 400 000 i lånerenter.

Uselgelige papirer

Rett etter at purringen kom i posten vinteren 2008, ba Østmo om at investeringene måtte selges. Da fikk hun beskjed av rådgiveren om at hun burde vente til mai, da det skulle utbetales utbytte fra aksjene. Salgsordren på en av de to aksjene hun hadde investert i, Boligutleie Holding IV, ble derfor først sendt i juni 2008. I oktober sto hun som nummer 33 i køen. I januar 2009 var hun nummer 27. I mars 2009 skriver rådgiveren i en e-post at «Da ligger vi på vei ut av BUH 4, denne køen blir kortere og kortere» og «håper vi er ute før påske».

To og et halvt år senere er ingen aksjer solgt.

—  De har sagt at jeg ligger som nummer én i køen lenge. Men der ligger det sikkert mange, sukker Østmo.

Hun ligger nå an til å tape en million, i tillegg til de store rentekostnadene.

Klager

Østmos klage behandles nå av Finansklagenemnda. Hun krever å bli satt tilbake i samme situasjon hun var i før Acta-investeringene ble foretatt. Blant stridspunktene er at gjeld på over en halv million kroner tilsynelatende ble tryllet vekk da Acta sendte lånesøknaden til Sandnes Sparebank.

På kopien av selvangivelsen for 2005 som er oversendt banken har noen satt ring rundt en gjeldspost på 521 000 kroner og tilført «Borte!» i margen.

Østmo hadde altså lån på mer enn åtte ganger inntekten etter at spekulasjonslånet på 2,1 millioner var innvilget. Det andre lånet var i DnB. Det ble brukt til hedgefond. Også den investeringen endte med et tap.

-  Jeg er blitt lurt før, og derfor må du være ærlig med meg nå, sa jeg i møtet med Acta, sier Østmo.

Det hjalp ikke mye.

Renter og gebyrer

Acta solgte aksjer for mer enn to milliarder kroner i selskapet Global Eiendom Utbetaling 2007 AS. Disse aksjene er nå halvert i verdi. Det samme er andelene i Næringsbygg Holding III, som ble solgt for til sammen 2,2 milliarder i 2006. Disse selskapene har begge rundt 5 000 norske aksjonærer.

En vesentlig del av verdifallet skyldes gebyrer til Acta og partneren ABG Sundal Collier. Gebyrene utgjør gjerne mer enn 20 prosent av investert beløp. I tillegg faller verdiene fordi eiendomsselskapene har bundet lånene sine til fastrenter som er betydelig høyere enn dagens rentetilbud.

Eiendomsselskapene som er opprettet før 2006 har derimot positiv avkastning.

Hvor mange av Acta-kundene som har lånt penger for å kjøpe aksjer, finnes det ingen tall på. Aftenposten kjenner til flere tilfeller, men flere kvier seg for å få navnet i avisen. Blant dem er en pensjonist i 80-årene i Vestfold som ble oppfordret til å låne 1,2 millioner kroner i tillegg til sine oppsparte midler.

— Det ble store renteutgifter og ingen fortjeneste. Pr. i dag har jeg én million i tap, anslår han.

Rettssak

Stavanger tingrett begynte i forrige uke behandlingen av et søksmål fra ekteparet Gunn og Øyvind Lyngstad Hansen mot Acta. De sitter med 1,5 millioner kroner i gjeld og aksjer som er halvert i verdi etter at Acta ga dem råd i 2007. Utfallet av saken kan få store konsekvenser for finansselskapet, dersom retten kommer frem til at kundene har krav på erstatning for dårlig rådgivning.

Ingen Acta-kommentar

Acta fikk torsdag ettermiddag flere spørsmål knyttet til Kristin Østmo og to andre kunders erfaringer med selskapet. I en av de to andre sakene er det innlevert klage. Østmos sak behandles i disse dager i Finansklagenemnda.

Actas informasjonsdirektør skriver i en e-post at «de to sakene Aftenposten referer til er ennå ikke avsluttet, for øvrig ser vi ingen grunn til å gå inn på enkelte kundeforhold i Aftenpostens spalter.»