I 2008 fikk norske arbeidstakere skattepliktige frynsegoder for 18 milliarder kroner. Bare fire av milliardene gikk til kvinner.

Tall fra statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det ikke er så stor forskjell på antall kvinner og menn som får skattepliktige naturalytelser, også kjent som frynsegoder. I overkant av én million menn fikk slike goder i 2008, mens tallet for kvinner var nær 900.000. Dette er de ferskeste tallene SSB har.

Årsaken er enkel. Frynsegoder brukes mest i høyere stillinger

Harald Dale-Olsen, forsker

Den store forskjellen kommer først frem når man ser på pengebeløpene.

  • Menn fikk 14 av til sammen 18 milliarder skattepliktige frynsegoder i 2008. Det gir 13.605 frynsegodekroner pr. mann.
  • Kvinnene fikk fire milliarder av totalsummen. Tilsvarende 4000 kroner pr. kvinne. Tallene SSB bruker er hentet fra lønns— og trekkoppgavene. Skattefrie frynsegoder, eller frynsegoder som ikke er innrapportert, er derfor ikke med i statistikken.

- Diskriminering

Kjell Salvanes er professor ved Norges Handelshøyskole. Han tror forskjellen skyldes den store andelen mannlige ledere.

— Med lederstillinger følger det ofte frynsegoder, og vi vet at kvinner er underrepresentert i lederstillinger. Delvis skyldes det at kvinner velger seg bort fra disse jobbene. Men mange bedrifter diskriminerer fortsatt kvinner når de velger nye ledere. Forskning viser at for mange mannlige ledere er det nærliggende å velge noen som er lik seg selv. Dette er ikke nødvendigvis et bevisst valg, men det er like fullt reelt, sier Salvanes.

- Flinkere til å kreve mer

Han får støtte av Harald Dale-Olsen, som er forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Dale-Olsen mener bruken av frynsegoder har bidratt til å forsterke det økonomiske gapet mellom menn og kvinner.

— Årsaken er enkel. Frynsegoder brukes mest i høyere stillinger i arbeidslivet, samt i privat sektor, og der er det flest menn, sier Dale-Olsen.

Førsteamanuensis Ole Skalpe ved Handelshøyskolen BI er enig.

— Menn er større i kjeften. De er flinkere til å kreve mer, mens kvinner gjerne tenker mest på hva de mener er rettferdig å forlange. Menn er også mer villig til å ta risiko, som er knyttet til aksjer og opsjoner, sier Skalpe.

Frynsegoder øker mest

Tall fra SSB viser at i årene 2003-2008 har bruken av skattepliktige frynsegoder økt prosentvis mer enn lønnsveksten.

Professor Kjell Salvanes tror det skyldes økt individualisering av kontrakter og arbeidsforhold.

— Fordelen med frynsegoder er at man får et mer direkte og individualisert forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Ulempen er at det kan bli oppfattet som et negativt signal til de som i mindre grad får disse godene, sier professoren.

- Dyrker frem kvinnene

Erik Erdal, regionsleder for Bergen i Aker Solutions, forteller at skjevfordeling av lederstillinger, lønn og frynsegoder er en utfordring de jobber kontinuerlig med.

— Det henger nok sammen med overvekten av mannlige ingeniører, som dermed blir overrepresentert blant lederne, med tilhørende goder. For å dyrke frem flere kvinnelige ledere yter vi blant annet økonomisk støtte til Kvinnenettverket vårt, sier Erdal.

Han forteller at ansatte ikke etterspør økonomiske frynsegoder i samme grad som før, men heller ønsker goder som gjør det enklere å få tidskabalen til å gå opp.

— Derfor har vi lagt til rette for etablering av bedriftsbarnehage og fleksitid. Vi har også bygget gymnastikksal og treningsrom på jobben, sier regionslederen.

Prosessingeniør Ole André Thormodsæter (29) er en av de ansatte som pleier å trene på jobben. Thormodsæter mener det er synd at forskjellene mellom kvinner og menn er såpass store.

  • Det burde selvfølgelig være likt, men jeg tror det vil utjevne seg mer på sikt, sier han.

Får menn flere frynsegoder enn kvinner? Si din mening i kommentarfeltet under!