• Arbeid blir stadig oftere sett på som et nødvendig onde, hevder olje- og energiminister Ola Borten Moe.

Han har hatt ferie i én måned og frykter at oljerikdommen gjør oss late.

— Verdenshistorien er full av eksempler på nasjoner og folk som har fått tilgang til stor rikdom på kort tid, sier statsråden til Adresseavisen.

— Historiene handler nesten utelukkende om hvordan rikdommen er blitt vanskjøttet, legger han til.

Norsk virkelighet

Tirsdag denne uken ble det kjent at statens engasjement i oljevirksomheten innbrakte 84,5 milliarder kroner i første halvår av 2012. Det er det sterkeste halvåret noensinne. Dagen i forveien hadde statsminister Jens Stoltenberg uttalt følgende til VG: «Det er naivt å tro at oljen vil redde oss».

— Det er åpenbart helt riktig. Det er naivt å tro at råvareprisene ikke kan falle. Det vil slå knallhardt inn i norsk økonomi. På kort tid. Det er viktig at vi snakker om dette, sier Borten Moe.

Han omtaler kontrasten mellom norsk og europeisk virkelighet som «slående».

— Her hjemme kan vi prise oss lykkelig over lav arbeidsledighet, høy verdiskapning. Men det er ikke det samme som å innvilge seg en helt annen virkelighet enn den som resten av verden forholder seg til, sier statsråden.

Gass og gråstein

Han er bekymret for kostnadsspiralen, han snakker om «den hollandske syke», om hvordan Nederlands formidable gassinntekter ble svidd av «på trygd, redusert arbeidstid og høyere lønn».

Oljen har ikke gjort oss slappere, sier statsråden, ikke ennå.

— Men det er viktig å stille seg dette spørsmålet kontinuerlig. Vi må klare å opprettholde arbeidsmoralen. Debatten rundt norsk arbeidsliv er blitt forflatet. Arbeid blir sett på som et nødvendig onde for å skaffe seg de godene man trenger, sier Borten Moe.- Du maner altså til høy arbeidsmoral, men er samtidig full av optimisme når det gjelder utviklingen i olje- og gassektoren.

- Lønn er viktig

— Den enorme lønnsomheten i olje- og gassektoren må ikke sparke i gang en kostnadsspiral som ikke er bærekraftig for Norge eller næringen selv, sier han.

- Tenker du først og fremst på lønn?

— Lønn er viktig. Oljesektoren betaler best, det skal den gjøre. Det er ikke kommandoøkonomi jeg tar til orde for. Men alt må skje innenfor rimelighetens grenser. Det gjelder alle ledd. Det skal være skikkelige arbeidsvilkår, men olje- og gassindustrien er fortsatt en del av Norge, svarer Borten Moe. - Gjelder dette også for toppledere i statlig eide selskaper?

— Det gjelder for alle. Det er viktig at norske toppledere viser ansvar, at de lever som de lærer. Noen vil si at jeg som statsråd bare kan vedta noe, fordi jeg har ansvaret for store aksjeposter. Men det kan jeg ikke. Vi har en aksjelov som trekker opp arbeidsdelingen mellom styre og eier. Regjeringen har en eierskapsmelding. Det er åpenbart at ansvaret ligger hos styret og konsernledelsen i de ulike selskapene.

Oljehovedstaden

De siste ukene har Adresseavisen publisert en serie artikler om olje- og gassindustrien i Midt-Norge. Langs oljeaksen fra Aukra i Møre og Romsdal til Verdal i Nord-Trøndelag omsettes det for 60 milliarder kroner i året. Industrien sysselsetter nær 30 000 arbeidstakere på land.

— Midt-Norge spiller en viktig rolle, men en mindre rolle enn vi kunne ha gjort. Stavanger var kjappere på avtrekkeren. På sent 60-tall og tidlig 70-tall var det Arne Rettedal (mangeårig ordfører i Stavanger, journ. anm.) som best forsto hva som var i ferd med å skje. Trondheim og Trøndelag spilte kortene sine ekstremt dårlig, sier Borten Moe.

Men i dag er det flere miljøer i Midt-Norge som man «med rette skal være stolt av». Statsråden fremhever NTNU, Statoils nærvær, nevner store bedrifter som Shell, Kværner, Reinertsen, Det Norske. Nå skal riktignok den norske oljeaktiviteten nordover, det har regjeringen vært «uhyre tydelig på».

— Det representerer en mulighet, ikke en trussel, sier han.