Tirsdag presenterte Finanstilsynet sin rapport «Finansielt utsyn 2012», der de analyserer forventet utvikling i realøkonomien og finansinstitusjonene. I rapporten trekkes det frem én risikofaktor som er spesielt stor: At nordmenn har større gjeld enn noen gang, noe som gjør mange svært sårbare når rentenivået begynner å stige.

Styringsrenten er for tiden på svært lave 1,75 prosent, og ekspertene Aftenposten har snakket med regner med at den vil liggende på samme nivå inn i 2013, før den gradvis vil settes opp. Et «normalt» rentenivå er vanligvis rundt fem prosent.

20 prosent av inntekten går til renter

Beregninger Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort for Finanstilsynet viser at rundt 170.000 husholdninger har renteutgifter som med dagens rentenivå utgjør mer enn 20 prosent av inntekten.

Tilsynet peker på at dette tallet vil øke til 450.000 husholdninger ved en renteoppgang på to prosentpoeng. «Erfaringer både i Norge og andre land har vist at ringvirkningene blir store dersom husholdningene må stramme inn forbruket betydelig. Store deler av næringslivet vil da bli rammet, arbeidsledigheten vil øke og bankene vil få økte utlånstap, særlig på lån til næringslivet», skiver Finanstilsynet i en pressemelding.

Økte egenkapitalkrav

Bekymringen for den stadig voksende gjelden til nordmenn er blant årsakene til at Finanstilsynet i fjor valgte å stramme inn reglene for egenkapital ved kjøp av ny bolig.

– For å bidra til å forebygge risikoen for enkeltpersoner og for det finansielle systemet, innskjerpet Finanstilsynet 1. desember 2011 retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål. Bankenes etterlevelse av retningslinjene følges nøye både gjennom undersøkelser og ved stedlig tilsyn, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Tilsynet påpeker at norske banker er solide og lønnsomme, men at de likevel kan være sårbare for uro i finansmarkedet, noe som kan bidra til å presse både pengemarkedsrenten og dermed også renten til bankkundene opp, noe som skjedde under finanskrisen i 2008.

— Uroen er ikke over

Den europeiske sentralbanken (ESB) har lettet presset på den europeiske bankindustrien ved å pumpe inne flere hundre milliarder euro i biillige lån i bankene, men Balterzen understreker at det ikke må bli en sovepute, og at norske banker må ta ansvar for å sørge for at de har tilgang til nok penger.

– Uroen er imidlertid ikke over, og vi må være forberedt på at lånemarkedene igjen kan bli strammet til. Norske banker må derfor gjøre finansieringen enda mer robust ved å øke sine likviditetsbuffere, skaffe mer langsiktig finansiering og bedre likviditetsstyringen, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen.
Terje Bendiksby / Scanpix