Lungekirurg Uldis Kopeika (39) ved Pauls Stradinis University Hospital i Riga er én av titusener av statsansatte i Latvia som har gått ned mellom 30 og 40 prosent i lønn.

Uldis Kopeika kunne tjent åtte til ti ganger bedre som lege i Norge. Lønnskuttet skyldes et vedtak i parlamentet om å sette ned statens lønninger for å stramme inn økonomien. Nå foreslår velferdsministeren å sette opp pensjonsalderen fra 62 til 65 år fra 2014. Kopeikas ektefelle er røntgenlege. Hun mistet jobben da sykehuset hun jobbet på ble nedlagt. Senere ble dette sykehuset omdannet til et poliklinisk tilbud. Nå har hun fått halv jobb tilbake, men er ikke tilfreds med det.

— Hvis situasjonen blir en millimeter verre flytter vi til Tyskland, sier Kopeika.

Knallhardt rammet

Ettbarnsfamilien er i ferd med å få nok av forholdene i hjemlandets økonomi. I Tyskland vet lungespesialisten at både han og konen får jobb.

For første gang på lenge er det på tampen av 2011 noen små tegn til bedring i latvisk økonomi. Landet ble knallhardt rammet av finanskrisen i 2008-2009. Hjulpet av høye råvarepriser på eksportvarene metall og trevirke og store kutt på statsbudsjettet, er arbeidsledigheten nå forsiktig på vei ned. En svak etterspørselsvekst kan spores og BNP vokser for første gang siden 2007. Statsgjelden faller.

Men budsjettkuttene har som bieffekt at latvierne flytter til bedre lønns- og arbeidsforhold i Storbritannia, Irland, Tyskland, Finland, Sverige og Norge. Det vil skape problemer for ny vekst.

Ønsker euro

Mens andre EU-land i disse dager vrir seg under euroens åk, er det nettopp bestrebelsene på å fylle de økonomiske forpliktelsene for å bytte ut den lokale valutaen lats med euro, som driver Latvia så hardt.

— Det internasjonale pengefondet advarer nå Latvia mot utviklingen. Pengefondet mener det er nødvendig at Latvia setter opp lønningene igjen så snart som mulig. Nå frykter IMF også «brain drain», at de unge, høyt utdannede flytter ut av landet i stort tempo og tapper Latvia, forteller Jan Grevstad, norsk ambassadør i Latvia.

Latvia har mistet 13 prosent av sin befolkning i løpet av 15 år, som følge av arbeidsutvandring og lave fødselstall.

Samfunnsforskeren Mihails Hazans har nylig beskrevet hvordan den store utflyttingen fra Latvia, og de andre baltiske landene, etter selvstendigheten i 1991 er i ferd med å bli en permanent tilstand. Bølgen av arbeidsutvandring på begynnelsen av 1990-­tallet la seg etter EU-medlemskapet i 2004, men har nå tatt seg kraftig opp igjen. Stadig færre returnerer til hjemlandet, og forskerne råder myndighetene både til å tiltrekke seg arbeidskraft fra land utenfor EU og til å føre en politikk som gjør det mer attraktivt å returnere.

Står i jobb

Kopeika frykter at Latvia tappes for en generasjon unge leger. Kutt i helsevesenet gir færre legejobber. Mangedoblede lønninger og bedre muligheter til faglig utvikling frister i utlandet. - Dessuten blokkerer de eldre legene for de unge. Pensjonen er 50 prosent av lønn, og det kan de eldre ikke leve av. Derfor fortsetter de å jobbe. Den eldste legen på vårt sykehus er 82 år, forteller Kopeika.

Latvia har en svak fagforeningstradisjon, bare 15 prosent er organisert. Det var hverken samarbeid med arbeidslivets organisasjoner eller protester i gatene da det latviske parlamentet kuttet lønningene med en tredel.

— Uten folkets tålmodighet og disiplin hadde ikke tiltakspakken vært politisk mulig, sier Jan Grevstad.

Folkets «protest» ligger i arbeidsutvandringen. De fire kokkelærlingene vi møter på et kjøpesenter i Riga, der velfylte butikkhyller gir assosiasjoner til «the fat years» i latvisk økonomi, de første årene i EU, er mer enn noe annet opptatt av å få seg en jobb når de er ferdig utdannet.

Til Finland kanskje?

— Vi synes det er ille. Vi vet ikke om vi kan hjelpe foreldrene våre, sier kokkelæring Jana Oceietnaja (18). Hun har jobbet i Finland en sommer tidligere, og er åpen for å dra utenlands igjen.

Begge foreldrene til klassevenninnen Vita Muizniece (18) har mistet jobben som henholdsvis gårdsarbeider og bygningsarbeider i løpet av det siste halvåret.

— Det er bra å leve i Latvia, vi må bare ha jobb. Det er regjeringen vår som ikke er bra, sier hun.

Kokkelærlingene (fra venstre) Ilze Petkina-Kavarska (18), Vita Muizniece (18) Viktorija Sisolo (19) og Jana Oceietnaja (18) i Riga ser dystert på jobbmulighetene i en kriserammet latvisk økonomi. Det er godt å bo i Latvia, forsikrer de, bare regjeringen kan sørge for at det er arbeid å få.

— Vi kan miste en hel generasjon unge leger. Det er ikke jobber til dem og de får mye bedre muligheter utenlands, sier lungekirurg Uldis Kopeika (39) ved Pauls Stradinis ­University Hospital i Riga.

Tror ungdommen kommer tilbake

— Mange mennesker har forlatt landet, men jeg er overbevist om at mange vil komme tilbake når det går bedre i økonomien, sier Solvita Aboltina, speaker i det latviske parlamentet.

Hun sier det har vært noen tøffe år både for det latviske folk og for de folkevalgte som har måttet ta upopulære avgjørelser.

Eurokrisen har ikke svekket Aboltina i troen på at euroen er riktig vei å gå for Latvia

— Vårt strategiske mål er å gå inn i eurosamarbeidet fordi vi tror det vil skape langsiktig stabilitet. Det er en gjennomgående forståelse av at dette trolig er den eneste veien fremover.

Hun viser til at de økonomiske nøkkeltallene nå går riktig vei for Latvia.

— Statistikken viser at lønningene også øker. Hvis Europa unngår et stort, økonomisk tilbakeslag bør vår økonomi kunne få stabil vekst

Kirurg Uldis Kopeika er selv åpen for å dra til Tyskland dersom arbeidsforholdene forverres ytterligere.

Si din mening i kommentarfeltet under!