I Brussel avsluttet EU-lederne fredag enda et møte om den akutte eurokrisen. Samtidig kom tall som viser at norske forbrukere bruker penger som aldri før. Sett fra utlandet er Norge en avviker — i positiv retning.

- Hvorfor går økonomien så mye bedre i Norge enn i andre land?

- Sett utenfra er det en kombinasjon av ulike forhold. Det første er at oljesektoren har mye å si, både når det gjelder statens inntekter og når det gjelder arbeidsplasser knyttet til investeringer, drift og letevirksomhet. Det andre er at dere i mange år har hatt faste retningslinjer som har gitt stabilitet i den økonomiske politikken. Norge har forvaltet petroleumsformuen rimelig fornuftig. For det tredje er en rekke næringer blitt begunstiget med gode priser, samtidig som Norge ikke har så stor samhandel med de søreuropeiske kriselandene. Norge har en annen næringssammensetning enn mange land i Europa. Viktige norske næringer er ikke blitt så hardt rammet av krisen, sier professor Torben M. Andersen ved Aarhus Universitetet i Danmark.

- Hva er de største farene for norsk økonomi?

- På kort sikt er faren at boligprisene stiger så mye at det blir en motreaksjon ved at de plutselig faller kraftig. Det kan true stabiliteten ved at folk strammer inn på etterspørselen slik at bedriftene får problemer. Dermed blir også arbeidsplassene truet. Dette har skjedd i mange land. Norge har også utfordringer med at bruken av oljepenger kan presse ut industri og andre næringer som ikke klarer å leve med den innenlandske kostnadsveksten som følger av oljepengene. For det tredje ser det ikke ut som om pensjonsreformen er nok til å finansiere alderspensjonene på lang sikt. Det siste er utfordringene innen sykefravær og uføretrygd. Fraværet er høyt og det er mange uføre sett i forhold til nordmenns gode helse. Spørsmålet er om det har vært nok reformer her.

- Er det flaks eller dyktighet som gjør at det går så bra i Norge?

- Det er litt av begge deler. Vi er alle misunnelige på oljeformuen. Den skyldes flaks i den store sammenhengen. Men det er dyktighet at den i det store og hele har vært håndtert fornuftig, også sammenlignet med andre land som har oppdaget store naturressurser. Norge har også vært dyktige til å lage regler for Norges Banks rentesetting og for bruken av oljepenger. Reglene er godt praktisert over tid.

- Hva med en styringsrente fra Norges Bank helt nede i 1,5 prosent i en økonomi som går så godt?

- For å få den lave prisveksten opp mot målet på 2,5 prosent er det riktig å ha så lav rente. Det er likevel en fare for at boligmarkedet og arbeidsmarkedet blir overopphetet. Men sett fra Danmark vil jeg ikke være for kategorisk om norsk rente.

- Hvordan ser du på et lønnsoppgjør som ser ut til å gi en vekst i kjøpekraften, målt ved veksten i reallønnen, på 3 prosent i år?

- Dette avviker helt klart fra det gjennomsnittlige i Europa. Ser en på tallene for lønnsvekst og produktivitet, er den kostnadsmessige konkurranseevnen blitt forverret i mange år. Dette er faren i en oljedrevet økonomi som den norske. Oljevirksomheten og bruken av oljepengene fortrenger annen virksomhet. Faren er at bruken av oljepenger blir for stor på kort sikt, og at næringene som skal sikre balanse i utenriksøkonomien, blir for små på lengre sikt. Dette kan være krevende å rette opp når det først har skjedd. Hollands erfaringer fra slutten av 1970-tallet viser dette.

- Hva er de viktigste forskjellene mellom Sverige, Danmark og Norge i dagens eurokrise?

- Forskjellene er ikke veldig store. Alle tre landene har kommet seg bedre gjennom finanskrise og gjeldskrise enn de aller fleste andre europeiske landene. De tre landene har i mange år før krisene hatt god styring på økonomien. De har derfor kunnet øke statens utgifter som mottiltak uten å havne i stor gjeld. Norge aller mest, deretter Sverige og Danmark. De har hatt evne til å håndtere krisene.

- Bør Danmark slutte seg til eurosamarbeidet?

- Det kan tenkes at vi skal bli med, men ingen mener at det skal skje nå. Uansett har Danmark lenge vært et «skyggemedlem» ved at kursen på danske kroner er knyttet nær opp til eurokursen. Akkurat nå har vi en veldig spesiell situasjon ved at pengene strømmer inn i Danmark som en antatt trygg havn i urolige tider. Dansk statsgjeld er så populær at renten i noen tilfeller er blitt negativ. Det vil si at noen betaler for å få låne penger til Danmark.

- Vil du anbefale Norge å slutte seg til euroen?

- Det er vanskelig å se argumentene for dét. Norsk næringsstruktur og betydningen av prisene på olje og andre norske råvarer viser at norsk økonomi ofte svinger i utakt med resten av Europa. Høy oljepris er bra for Norge, mens det er negativt for resten av Europa. Denne utakten viser at Norge kan ha behov for å holde på kronen for å kunne ha friheten til å sette sin egen rente etter særegne norsk forhold og mest mulig uavhengig av eurorenten.

- Synes du nordmenn har noe å klage på?

- Jeg tror de aller fleste i Europa gjerne ville være i Norges sko. Norske klager er det vanskelig å finne gehør for utenfor Norge. De problemene dere har, kan dere løse selv.