Uten mistanke kan tollvesenet sjekke alle nordmenn i valutaregisteret og kreve bevis for utenlandskjøp for over 25.000 kroner ti år tilbake i tid. Dersom du ikke greier å legge frem det tollmyndighetene vil se, risikerer du tilleggstoll.

Aftenposten.no skrev fredag morgen om avgjørelsen i Personvernnemnda som mener tollvesenet har lov til dette — til tross for at Datatilsynet mener at praksisen er ulovlig.

Jørund Rytman, som sitter i finanskomiteen for Fremskrittspartiet, reagerer.

- Dette er helt vilt. Jeg må ta det opp med finansministeren umiddelbart, er hans første reaksjon overfor Aftenposten.no.

Har sendt skriftlig spørsmål

Rytman sendte fredag et skriftlig spørsmål til finansminister Sigbjørn Johnsen hvor han spør om finansministeren «vil ta initiativ til å endre regelverket, slik at folk som har vært på utenlandsopphold ikke risikerer å komme i en umulig situasjon flere år etterpå?»

- Dette blir som at privatpersoner har bokføringsplikt. Må privatpersoner ta vare på alle billag med spesifikasjon og dokumentasjon fra ti år tilbake? Det neste blir vel at privatpersoner pålegges å ha regnskapsfører og revisor, slik at staten, Skatteetaten og tollvesenet kan sjekke hele privatlivet ditt, harselerer Rytman.

Finansdepartementet har tidligere i det store og det hele gitt støtte til tollvesenets syn, og er nå i gang med et arbeid om å klargjøre lovene. Til Dagens Næringsliv har Finansdepartementet sagt at de mener at tollvesenet bare kan be og ikke kreve dokumentasjon for utenlandskjøpene.

Personvernnemnda har likevel nå uttalt at de tolker loven slik at tollmyndighetene kan kreve å få utlevert dokumentasjon, selv om privatpersoner ikke har oppbevaringsplikt.

Finansdepartementet hadde ingen andre kommentarer til Aftenposten.no enn at de jobber med saken.

Høyre: - Urimelig

Jan Tore Sanner fra Høyre, nestleder i Finanskomiteen, tar ikke like store ord i sin munn som Rytman.

— Men jeg tror de fleste vil oppfatte det som urimelig at de må ta vare på kvitteringer i 10 år for et så begrenset beløp som 25.000 kroner, sier han.

Sanner sier at han skjønner at det må være en hjemmel for å gå tilbake i tid.

— Det er både hvitvasking av penger og annen kriminalitet som skal bekjempes. Men jeg mener at 10 år er et for langt tidsrom, og 25.000 kroner er et for lavt beløp.