Fjellstrand AS på Oma har årtiers tradisjon for å ligge båtlengder foran de fleste skipsbyggere. Nå vil hardingene kaste loss med enda en rålekker designsak.

Fergens kjølstripe er en eneste grønn bølge, bestående av 0-utslipp, resirkulering, fornybar energi og høyforedlet kunnskap.

— Vi må skaffe oss noe å leve av i fremtiden, sier administrerende direktør Nils Aadland.

Verftet fikk nylig buksert til kai skroget som er byggenummer 1682. Da ble det med ett tettere mellom norsk og polsk i kjeledress. Jobben er ferdig til årsskiftet.

På signingsferd

Aadland og klubbleder Jan Olav Tveitnes drar ofte på signingsferd med tegninger av det strømdrevne fartøyet. Duoen høster politisk begeistring over alt.

Skroget er tegnet av Einar Johan Hareide, en av Norges fremste innenfor industridesign.

  • Hvor kan batterifergen seile?
  • Vi har kartlagt 109 norske fergesamband. Strekningen Jondal-Tørrvikbygd har en helt ideell seilingsplan for batterifergen. Det blir nok liggetid til å lade batteriene, og overfartstiden blir som med dagens dieseldrevne ferger, forklarer Aadland.

Trenger tøffere krav

Han mener at det i fremtidige konsesjonsvilkår må legges betydelig mer vekt på miljøgevinster.

  • Utslippene fra de aktuelle fergesambandene tilsvarer årlig CO2-mengde fra 111.000 personbiler. Fergen vår får to skrog. Det gir suveren stabilitet, og vi frakter ikke med tonnevis av «unyttig» ballast, sier Aadland.

Fjellstrand levde i mange år godt på toskrogsbåter som gikk på foiler så fort at de knapt var nedpå. Det var i de tider oljeprisene var behagelige og miljø var for spesielt interesserte.

Så kom oljeprishoppet. Verken kinesere, tyrkere eller brasilianere bestilte oljetørste og nesten-flygende kjempekatamaraner. Fartsområdet 35-45 knop ble for dyrt i denne vektklassen.

Men Aadland vet at behovet er der, både i det kriserammede øyriket Hellas, og ellers i verden.

  • Vi har hatt en sjelden travel vår med svært mange forespørsler, sier verftets direktør som håper at noen av samtalene kan gi travlere dager for husets konstruktører og sveisere.

Håper på dristighet

I ventetiden må Aadland & Co tenke fremtid. Han utfordrer både lokal- og rikspolitikere til å våge det første steg inn i batterialderen.

— Det er politikere som legger premissene når konsesjoner deles ut. Fergen kan være seilingsklar i løpet av to år, og da har også sjøfartsmyndighetene fått tid til å teste fartøyet. Vi bygger de to skrogene i aluminium.

  • Batteriteknologien utvikles fortløpende, og to år er nok til å bygge ladestasjoner ved fergekaiene. Ubåter har greid seg under vann med batterier i alle år. Vi satser nytt med velprøvd teknologi og alt er norsk, fra innerst til ytterst, sier Aadland.
  • Har dere regnet på hva denne fjordenes elegantier vil koste?
  • Nytt blir ikke billigst, men både landet og verftet bygger opp kompetanse. Dette kan bli et fremtidig eksportprodukt. Men verken vi eller myndighetene, kan vente at et rederi bærer utviklingskostnadene alene, mener Aadland og gir byråkrater og politikere følgende utfordring:
  • Gi verftet utviklingsmidler i stedet for at våre fagfolk får penger fra Nav. La oss få bygge prototypen. Gi oss en kunde når anbudene deles ut, sier han.

Har du tro på batterifergene? Skriv gjerne noen ord i feltet under!