Der det er hjerterom

Tenk deg en rad med syvetasjers blokker rundt hvert eneste vann i den enorme Nordmarka. Eller hele kystlinjen fra Hurum i vest til og med Nesodden i øst pepret med blokker på 15 etasjer. Så mye plass tar faktisk de drøyt 300 000 nye boligene Osloregionen trenger før 2050. Selvsagt mener ingen vi skal bygge slik. Men når det skal drives langtidsplanlegging i hovedstaden som vokser raskest i Europa, er det marked for ville og visjonære tanker.

— Veksten er nå så stor og rask at vi måtte få noen til å stille de helt grunnleggende spørsmålene. Også ved de hellige kuene, sier byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen (H), vel vitende om at byen allerede har svelget unna 100 000 nye innbyggere de siste 13 årene. At boligprisene er svimlende, skoler og barnehager smekkfulle og busser og tog fylt til trengsel. Og at det ikke bare trengs boliger, men seks millioner kvadratmeter til bedrifter, pluss plass til skoler, barnehager og sykehjem.

Ikke nok

Det er plass nok, har politikerne lenge forsikret om, og vist til ca. 60 000 "identifiserte" tomter hvis man følger vedtatt oppskrift: Forandring av tidligere industri- og havneområder, fortetting rundt kollektivknutepunkt og ikke minst videre utbygging i Groruddalen. Men det er ikke nok, når de nå lager kommuneplanen som skal gjelde frem til 2030.

- Veksten stopper jo ikke i 2030. Vi må se helt frem mot 2050, fastslår Fredriksen, som sammen med kollega og finansbyråd Kristin Vinje har satt tre tunge fagmiljøer på å utrede tre ulike strategier for utviklingen av byen. Alle kan ses på en utstilling som åpner tirsdag:

Ringbanebyen utforsker nye kollektive tverrforbindelser utenfor sentrum og bruker dem som virkemiddel for videre utvikling av bolig og næringsområder.

Herlighetsbyen ser på Oslo som en samling nabolag og bruker nabolagenes kvaliteter som basis for vekst, i stedet for et sentrum eller få, tunge knutepunkt.

Den siste, Korridorbyen, skulle se på fortetting i knutepunkter langs de tre transportkorridorene inn til byen fra vest, sør og nord. Jobben ble gitt til et team med den nederlandske stjernearkitekten Winy Maas i spissen for norske a-lab og Cowi. Det første de gjorde, var å sprenge bestillingen: Å holde seg innenfor bygrensen virket meningsløst sett fra Nederland - som for svært mange i Norge. De har derfor endt opp med 102 stasjonsområder som bør vokse, fra Tønsberg og Fredrikstad i sør til Eidsvoll i nord.

- Mitt viktigste råd er å lage en felles masterplan for hele Stor-Oslo. Når 860 borgermestere rundt Paris klarte å bli enige, må dere også klare det, sier Winy Maas, som har fått den franske æreslegionen for jobben han gjorde i Paris.

— Dere har et fantastisk utgangspunkt for vekst. Men dere må investere i metronettet. Og våge å ha en visjon, sier han, mens Geir Haaversen, partner i a-lab, ikke legger fingrene imellom.

- Veksten kommer, og den kommer til å gjøre vondt. Vi må bare bestemme oss for hvor det skal gjøre vondt.

Rundt Slottet

Og så begynner de å banne i Lysakerelven. Eller dytte kraftig på byrådens hellige kuer.

- Vi vil kombinere tilgjengelighet, altså gode kollektivforbindelser, med landskap, altså hvor det er fint å bo, sier Maas, før de går rett på et par av forslagene som garantert vil provosere: En sirkel med 6000 boliger i slanke høyhus rundt Slottet/Karl Johan, og tett bebyggelse langs den naturskjønne Lysakerelven.

— I Oslo bor det flere i bydel Marka enn i bydel sentrum. Hvordan gjøre det mulig å bo helt sentralt, uten å sanere og ødelegge, spør Haaversen, og mener høyde er ett svar. Når flere skal bo på Lysaker, bør de få bo inntil kvalitetene, altså elven og fjorden, uten å stenge andre ute.

- Eller skal boligene legges på stedene som er til overs, der ingen egentlig vil bo, spør han retorisk.

Markagrensen har de tross alt ikke rørt ved. Men på Ryen vil de plante ny skog, bygge boliger rundt skogen og fellesanlegg i den.

- Dermed tilfører vi både natur og tomter med nye kvaliteter, sier Haaversen, som mener at hvis Marka er hellig, må vi bygge tett inntil den. Og når parker og grøntområder heller ikke skal røres, må vi bygge rundt dem. Dermed kan idrettsparken på Voldsløkka omkranses av høye blokker etter modell fra Central Park i New York. Og selve nasjonalikonet, Holmenkollen, bli sentrum i en sirkel av boligblokker.

— Stadion er allerede urbanisert og kommersialisert. Dette er Oslos fineste sted, hvordan kan flere få bo der? Skal vi rive villaene og bygge lavblokker, spør han igjen, og vet at han vil provosere. - Ja. Vi setter ting på spissen og vil vekke følelser. Men det er nå vi må ta stilling. Det dummeste vi kan gjøre er å fortsette å la byen rulle utover som et teppe.

Hellig grunn

Winy Maas berører et enda sterkere tabu når han i fullt alvor foreslår å bygge "skulpturelle" boliger i ytterkantene av selveste Vigelandsparken.

- Jeg vet at det er hellig grunn, og jeg elsker parken, forsikrer han. Men tror det vil styrke opplevelsen av parken å la noen mennesker få bo der.

I Oslo rådhus sitter to byråder og prøver å svelge unna innspillene, som de faktisk mener har mye for seg. Med to unntak: Det blir aldri aktuelt å bygge i Vigelandsparken. Eller rundt Kollen.

- Jeg ser poenget. Men bygger vi der oppe, ødelegger vi den grønne åsen som er så viktig for byens profil, sier Bård Folke Fredriksen. Hverken høyhusring, elveboliger eller "mur" rundt Voldsløkka vil han avvise.

— Jeg tror på fortetting i indre by og har ikke noe imot høyder. Men vi kommer aldri til å foreslå ti høyhus i slengen, vi må se på ett og ett hus, sier han og applauderer tanken om å bygge tett inntil i stedet for å bygge ned. At kollektivnett og utbygging hører sammen, er også krystallklart.

For alle som nå frykter eller håper at noen av forslagene skal realiseres: Byrådene understreker at de vil hente elementer fra alle de tre utredningene når de skal utforme sitt endelige planforslag. Og de vil gjerne ha både debatt og innspill med på veien.

- Ikke tenk at vi skal bygge ned Kollen. Men ta med ideen og overfør den til ditt eget område, oppfordrer han.

hilde.lundgaard@aftenposten.no