Lakse-Norge kan nå snus fullstendig på hodet etter at de norske eierskapsbegrensningene for fiskeoppdrett nå erklæres i strid med EØS-avtalen, skriver Aftenposten.no.

For frem til nå har ingen norsk aktør innen oppdrettsnæringen kunnet erverve mer enn 25 prosent av den totale mengde fisk som står i norske oppdrettsanlegg.

Verdens største oppdrettselskap, Marine Harvest, har stanget i taket med disse begrensningene. Selskapet eier i dag opp mot det taket som det har hatt lov til, og slik begrensningene har vært frem til nå har selskapet ikke hatt noen steder å vokse.

Norge er i dag verdens største produsent av oppdrettslaks, og nådde i 2011 en total produksjon på over én million tonn laks og ørret.Mens den estimerte veksten for næringen i 2012 anslås til 16 prosent, er den anslåtte veksten for verdens største oppdrettselskap til sammenligning kun fem prosent.

Årsak: Selskapet har ingen steder å vokse. Ifølge akvakulturloven kan «erverv av inntil 25 prosent av biomassen kun foretas på nærmere vilkår og etter tillatelse fra departementet. Erverv utover en fjerdedel av den totale biomassen er ikke tillatt».

Fredriksen glad i å handle stort

Men ettersom reglene for de norske eierskapsbegrensningene for fiskeoppdrett er i strid med EØS-avtalens regler om fri etablering, kan lakse-Norge nå snus fullstendig på hodet hvilket betyr at John Fredriksen nå står fritt til å kjøpe opp det han vil og kan av de mindre pengesterke oppdretts-Norge.

— Vi er veldig glade for at ESA har kommet til denne konklusjonen, men det var også det vi hadde forventet, sier kommunikasjonssjef i Marine Harvest, Marte Grindaker.

— Fredriksen har alltid vært glad i å handle stort med store enheter som er dominerende innenfor sin bransje, og det har vi også sett gjennom Seadrill og Frontline. At Marine Harvest skulle kjøpe seg opp videre vil dermed være i tråd med både hans måte å drive forretning på, og styreleder Ole-Eirik Lerøys uttalte ønske om ytterligere konsolidering i norsk laksebransje sier analytiker i Norne Securities, Anders M. Gjendemsjø.

Analytikeren peker samtidig på at Fredriksen i dag allerede er i den posisjonen som hovedeier i verdens største oppdrettselskap.

— Jo større man er, jo større muligheter vil man ha til å utbetale solide utbytter i gode tider. Både Fredriksen og Marine Harvest som selskap er av typen som tør å satse stort, og vi kan se for oss at et større oppkjøp kan komme til å skje, sier Gjendemsjø som ifølge Bloomberg er rangert som den bestesjømatanalytikeren de siste seks måneder.

Snur opp ned på lakse-Norge

Saken har vært til behandling i ESA-systemet i ett år og ni måneder. Klager i saken var John Fredriksen-eide Marine Harvest, som har stått mot Fiskeri- og kystdepartementet.

Partene har strides om EØS-avtalen har vært anvendt riktig, der Marine Harvest begrunner at begrensningene på ervervelse av 25 prosent av biomassen strider mot EØSavtalens regler om etableringsfrihet og fri flyt av kapital.

Etter deres mening er statens regulering til hindring for en bærekraftig utvikling av fiskeoppdrettsnæringen i Norge, og de klaget inn saken for ESA i oktober 2010. Da Marine Harvest klaget, hadde de med sine 216 konsesjoner rundt 22 prosent av norsk produksjon. De ønsket å stå for en enda større andel av norsk produksjon, men laksetaket på 25 prosent satte begrensninger for videre oppkjøp.

Eierskapsbegrensning gått ut på dato

Etter selskapets mening var det behov for en konsolidering av næringen, og Marine Harvest mente derfor at de norske eierskapsbegrensningene var gått ut på dato.

— Først og fremst en viktig prinsippsak for oss. Vi ser ingen grunn til at havbruksnæringen skal være regulert på andre måter enn de fleste andre bransjer som reguleres av konkurransemyndighetene hva gjelder hvor stor en aktør kan bli, sier Grindaker.

At denne eierskapsbegrensningene nå erkjennes ugyldig vil dermed være grensesprengende for selskapet. Dersom Marine Harvest får medhold i klagen mot ESA, vil selskapet endre rammebetingelsene sine fullstendig, påpeker sjømatanalytiker Kolbjørn Giskeødegård.

Et eventuelt oppkjøp er imidlertid avhengig av at Marine Harvest får avgjørelsen gjennom helt til mål. ESA har med sin vurdering foreløpig kun staket ut en kurs i retning om at Norge har foretatt et traktatbrudd.

Kan ende i storfusjon

— Marine Harvest vil være en mulig aktør i en stor transaksjon i Norge. Per i dag er det bare mindre selskaper som er aktuelle for dem å kjøpe på grunn av den begrensningen, men hvis du får lov til å eie opp mot 50 prosent, så kan det fort komme til å føre til en sammenslåing med de andre store selskapene, eller rett og slett kjøpe dem opp, sier senioranalytiker i Nordea Markets, Kolbjørn Giskeødegård, til fagbladet Norsk Fiskeoppdrett3.

Brevet som ble sendt onsdag er et formelt åpningsbrev, og første steget i ESAs prosedyre for traktatbrudd. Norge har fått en frist på to måneder på å svare på brevet.

Politisk rådgiver i Fiskeri- og kystdepartementet, Martin Henriksen, bekrefter at de har mottatt åpningsbrevet fra ESA.

— Departementet vil nå gå nøye inn i saken før vi gir vårt svar til ESA innen fristen som er 11. september. Vi kan ikke kommentere detaljene i saken nærmere før vi har foretatt en slik grundig gjennomgang, sier Henriksen til NTB.