Det er staten ved Finanstilsynet som har gått til sivilt søksmål mot Fredlys selskap Atlas Capital Management. Tilsynet har ilagt selskapet såkalt vinningsavståelse — det vil si at det de mener er ulovlig fortjeneste, skal tilbakebetales til statskassen.

Våren 2010 ble det gjennomført en finansiell restrukturering i det børsnoterte selskapet Reservoir Exploration Technology ASA (RXT). Restruktureringen omfattet emisjon av aksjer gjennom kontantemisjon og konvertering av obligasjonsgjeld.

Ifølge Finanstilsynet oppsto det mellom 13. og 23. april store og vedvarende leveringsproblemer i forbindelse med aksjehandel i RXT. Dette bestrider Fredly. Finanstilsynet satte i gang undersøkelser av transaksjonene for denne perioden.

Krever 5,5 millioner tilbake

Undersøkelsen av handlene avdekket at leveringsproblemene i stor grad skyldtes at en rekke investorer begynte å selge RXT-aksjer som de ventet levert i forbindelse med emisjonen, men som de ikke hadde mottatt ennå. Handlene skjedde før aksjene var registrert i Foretaksregisteret, før prospektet var godkjent og før aksjene faktisk var levert på investorens konto hos Verdipapirsentralen (VPS).

Finanstilsynet mener investorene fortsatte sine «raid» til tross for at de forsto eller burde forstått at de med stor sannsynlighet ikke kunne levere aksjene til rett tid.

Det største enkeltkravet, 5,5 millioner kroner, ble rettet mot Fredly. Han var én av 20 investorer som tegnet aksjer i RXT-emisjonen, men solgte aksjene videre. Gevinsten av dette salget tilsvarer det beløpet Finanstilsynet nå krever.

- Grunnløst søksmål

Moldenseren, med bostedsadresse i Monaco, avfeier søksmålet fra Finanstilsynet som grunnløst.

— Dette er et grunnløst sivilt søksmål fra staten, som verken har rettslig grunnlag eller lovhjemmel. Alle er enige om at forutsigbare lover er et grunnleggende prinsipp i rettsstaten, og at de ikke skal ha tilbakevirkende kraft. Det kan ikke være slik at man må gjette seg fram til hva som er lov. Bakgrunnen for det sivile søksmålet er altså at jeg nekter å gi fra meg en aksjegevinst til staten. Gevinsten har ikke påført staten én krone i tap, og det er heller ingen andre som hevder de er blitt påført noe økonomisk tap, skriver Fredly i en epost til NTB.

Finanstilsynet opplyser at de seks øvrige investorene som handlet «udekket short» i RXT - altså at de solgte aksjer de ikke hadde ennå, men som de skulle få senere - har valgt å betale kravet tilsynet har rettet mot dem. Udekket shortsalg er ulovlig i Norge.

Udekket salg i stor stil

Oslo Børs fikk for alvor oppleve udekket shortsalg i forbindelse med kriseemisjonen i Tandberg Data våren 2008.

I løpet av uken før alle de nye aksjene ble tilgjengelige i Verdipapirsentralen, VPS, for handel, ble det omsatt mange ganger flere aksjer enn det som var registrert og tilgjengelig.

Det var flere eksempler på mistenkelige transaksjoner. Bare 7. april 2008 ble det omsatt 303 millioner Tandberg-aksjer, mer enn seks ganger flere enn det totale antall aksjer i selskapet på det tidspunktet.

Manipulerer kursen

Disse formene for shortsalg har den effekten at de kan føre til at aksjen som rammes faller - ikke nødvendigvis mer, men mye raskere enn den ellers ville gjort. Det er altså en måte å manipulere aksjekursen på.

Det er mulig å posisjonere seg for dette, ved for eksempel også å shortselge aksjer man har lånt. Dette er et vanlig shortsalg - i motsetning til udekket - og er helt lovlig. Dersom aksjekursen faller, vil et slikt shortsalg gi gevinst.

Udekket shortsalg vil kunne fremskynde fallet, og gevinsten kan da også komme tilsvarende mye raskere for det antallet aksjer eller posisjoner man sitter med helt lovlig.

Hvis man tror aksjen skal opp igjen, kan man også få en gevinst ved kjøpe aksjen etter at shorten har hatt sin effekt og kursen er kjørt ned.