Det øvre kammeret i den franske nasjonalforsamlingen stemte torsdag kveld ja til fransk deltakelse i kriselånet.

Allerede i juli ble lånet godkjent av ledere i eurolandene, men siden har det skapt bråk i flere EU-land, blant annet i Finland, som har krevd garantier for at pengene blir betalt tilbake.

Greske myndigheter opplyste torsdag at landets økonomi krympet med ytterligere 7 prosent i andre kvartal. Den stadig dypere resesjonen skyldes en stor nedgang i grekernes forbruk, samt mindre investeringer og eksport sammenlignet med samme kvartal i fjor. At økonomien krymper gjør det også stadig vanskeligere for Hellas å innfri kravene som EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) stilte da landet fikk sitt første kriselån i mai i fjor.

Taxistreik

Mange grekere mener at de ikke tåler flere innstramminger, og torsdag var det igjen streiker og demonstrasjoner i Aten. Mens drosjesjåfører og leger innledet en 24 timers streik, marsjerte om lag 2.000 studenter i protest mot de økonomiske nedskjæringene.

Nå ser imidlertid enkelte EU-land ut til å være så lei situasjonen i Hellas at de har begynt å vurdere muligheten for å kaste landet ut av eurosamarbeidet.

Den nederlandske regjeringen sa torsdag at det er på tide å rette noen «endelige sanksjoner» mot land som ikke greier å innfri EUs krav.

— Hvis et land ikke greier å oppfylle sine forpliktelser, så er det ikke noe annet alternativ enn at landet forlater eurosonen, sa Nederlands finansminister Jan Kees de Jager på en pressekonferanse i Haag torsdag. Han understreket imidlertid at det vil være den siste løsningen.

Og i Hellas avviser regjeringen kontant at landet vil tre ut av eurosamarbeidet.

- Enormt usikkert

Stadig flere tjenestemenn innrømmer nå at gjeldskrisen i eurosonen kan få uoversiktlige konsekvenser. Blant dem Den europeiske sentralbanksjefen Jean-Claude Trichet, som torsdag uttalte at det er en enorm grad av usikkerhet knyttet til både økonomiene i eurosonen og i verden for øvrig.

Også Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) mener at situasjonen er svært alvorlig. Veksten er såpass langsom i de industrialiserte landene at det trengs rask handling, lød beskjeden torsdag.

Det nye kriselånet til Hellas består av i alt 109 milliarder euro, mens fjorårets var på 110 milliarder euro. Frankrike er ventet å bidra med 15 milliarder euro til det siste lånet. Senatorene fra det borgerlige regjeringspartiet UMP stemte for forslaget. Sosialistpartiet avsto fra å stemme, mens Kommunistpartiet stemte imot.