— Nedgangen i 2009 var rufsete. Plutselig var det full stopp, sier adm. direktør Magne Sangolt i Frank Mohn-konsernet.

— Det var enda verre. Store ordrer ble kansellert. Vi måtte hente fremmedordboken og finne ut hva paradigmeskift var for noe, sier styreleder og hovedeier Trond Mohn.

Går bedre og bedre

Inntektene falt kraftig de første årene etter finanskrisen. I 2012 begynte de å krype oppover igjen. Hele veien har ledelsen gjort tilpasninger i driften, slik at lønnsomheten har vært god. For konsernet var resultatet før skatt i 2012 på 1,7 milliarder kroner av en omsetning på 3,7 milliarder.

Nå ser både styreleder og adm. direktør mye lysere på situasjonen.— Vi har ikke tallene for 2013 klare ennå, men de blir bedre enn året før, sier Trond Mohn.

Basert på ordreboken konstaterer han at 2014 blir enda bedre for konsernet, som har all sin produksjon i fabrikkene på Flatøy, Fusa, Meland og i Helldal i Fana. Service drives også fra Mongstad.

Nesten alt eksporteres

I juni 2015 skal både hovedkontor og fabrikken i Helldal flyttes til et helt nytt og moderne anlegg som bygges i Florvåg på Askøy. Når det står ferdig har det kostet 700 millioner kroner. Det er også investert mye i nytt fullskala testanlegg på Flatøy, som blir det største i sitt slag i Nord-Europa, utvidelser på Mongstad og i Fusa.

Med verdenskartet på veggen i styrerommet er Mohn og Sangolt klare i sin tolkning av den økonomiske utviklingen globalt:— Den er skjør. Men to trender er viktige for oss. Verdenshandelen er på vei opp igjen, og dermed behovet for transport. Og verdens energibehov er umettelig. Derfor vil offshore produksjon av olje og gass øke.

— Det er vanskelig å være konkret på lang sikt. Men slik vi tolker bildet, får vi en økt etterspørsel etter våre produkter også i 2015, sier Sangolt.

Blir i Norge

— Mange andre bedrifter flytter produksjonen til lavkostland. Hvor lenge kan dere fortsette som nå?

— Utflytting har aldri stått på agendaen hos oss, sier Sangolt.

Siviløkonomen Mohn refererer kjapt til den britiske økonomen Ricardo og hans to hundre år gamle teori om komparative fortrinn.

— Hvis man driver med det man er best på, og handler med det, vil det gå bra. Det bør være litt av hvert i alle verdensdeler. Vi spør ikke hva vi kan spare på å flytte, men hva vi må gjøre for å bli.

- Pumper er livet

For Frank Mohn ble det en lykke at Nordsjøsilden forsvant i 1965. Da var de ikke lenger marked for sildepumpene bedriften hadde utviklet og levde godt på.

— Vi måtte finne på noe nytt, og så at det var en revolusjon på gang med bruk av kjemikalier og plast til utallige formål. Det ville skape et marked for kjemikaliepumper, og vi fikk god hjelp av kunder som Stolt-Nielsen og Odfjell i utviklingen.

I alle år siden har de holdt fast fokus på kjerneproduksjonen.

— Det er vi jækla stolt over. Pumper er selve livet for oss, sier Trond Mohn.

Stiller når det er nødvendig

Hvorfor de greier å drive så lønnsom industri i Norge, synes han er et vanskelig spørsmål. Men tror svaret må være at folk er villig til å betale for service og kvalitet.

— Og tilgjengelighet. Norsk mentalitet tilsier at vi stiller når det er nødvendig. Vi må ikke ha lang betenkningstid når det trengs å ta et tak, legger Sangolt til.

I verdens pumpeindustri er Frank Mohn en liten nisjespiller, og konsentrerer seg om store pumper for å håndtere last på tankskip, pluss pumper for kjølevann og brannvannsystemer på offshoreanlegg.

De fleste skipene Mohn leverer pumper til bygges i Sør-Korea eller andre verft i Østen. Det betyr åtte uker skipningstid fra utstyret sendes fra Bergen til det er fremme på verftet.

— I forhold til lokale konkurrenter må vi ta dette igjen ved å produsere på åtte uker kortere tid. Det er ikke verre enn det, sier direktøren.

Derfor er det investert over en milliard kroner på de norske anleggene de siste årene. Leveringstid skal aldri bli noen unnskyldning for å velge Mohn vekk.