Tross ny emisjon på plass, konsernsjef Ole Enger må slåss mot både forbannede småaksjonærer og grusomme markedsforhold. Onsdag gikk solenergiselskapet markant motstrøms på det som var årets nest beste børsdag.

Mens 24 av 25 aksjer steg markant sank Renewable Energy Corporation (REC)-aksjen til sitt «all time low» med et kursfall på seks prosent.

Fra toppen da selskapsverdien lå på vel 150 milliarder kroner på høsten 2007 er i overkant av 98 prosent av markedsverdien barbert bort. Per i dag er selskapsverdien på rundt 2,5 milliarder kroner.

Og verre kan det fort bli:

Økt konkurranse og overproduksjon fra det kinesiske markedet som har sendt selskapet mot kanten av stupet. Det er ikke mange uker siden 1.200 arbeidere i Norge mistet jobben etter at produksjonen på Herøya, Glomfjord og Narvik ble lagt ned. I dag er det eneste selskapet praktisk talt tjener penger på er salg av silisium.

Fabrikken i Singapore har i tillegg vært et mareritt for selskapet.

Aksjonærene våre har ikke hatt det godt.

Tøffere REC-tider i vente

Riktignok førte emisjonen på 1,3 milliarder kroner til at selskapet i det korte bildet får forbedret likviditeten sin og har kapital til å gjennomføre viktige investeringer «relatert til å opprettholde en ledende posisjon i industrien». Men like fullt, situasjonen er høykritisk og de nærmeste to årene ser knalltøffe ut for solenergiselskapet.

I takt med at prisene har stupt er etterspørselen mettet i det viktige europeiske markedet. Ifølge REC-analytikerHenrik Schultz hos Sparebank 1 Markets er den globale markedssituasjonen nå bekmørk, og man snakker først 2014 før man igjen ser solen skinne i enden av tunnelen.

— Europa er et stegningsmarked for alle praktiske formål. Nye markeder som USA, Japan og Kina er på vei og store i størrelser, men problemet er at de i sum vil være mindre i Europa. 2012 blir fortsatt utfordrende, selv om første halvår har vært bedre enn fryktet, sier Schultz som har en kursmål på aksjen på to kroner.

Tåler ikke nytt prisfall

At man unngår et ytterligere prisfall fra dagens nivå samtidig som man klarer å gjennomføre kostnadskuttet slik at man får en lavere produksjonskost er hovedelementer analytikerne nå vurderer når de vurderer fremtiden til selskapet.

— Vi er nødt til å forberede oss på en krevende periode et godt stykke inn i 2013. Det er en vanskelig vurdering å forutse markedsbalansen, men vi er nødt til å forberede oss på at det vil være krevende i en periode fremover, sier investor og media-ansvarlig i Rec, Mikkel Tørud til aftenposten.no.

Men selv om selskapsutviklingen og emisjonen til den tidligere børsgiganten var oppsiktsvekkende nok i seg selv, var det først og fremst måten emisjonen ble gjort som satte sinnene i kok hos en rekke a v selskapets mindre og mellomstore aksjonærer.

Kontroversiell emisjon

— Dette har gjort situasjonen spesiell med tanke på hvordan man har gått frem. Vi mener at den beste måten å gjøre det på har vært i form av en rettet emisjon, og dermed spurt hovedaksjonærer om deltakelse i denne emisjonen.

Styreleder Jens Ulltveit-Moe, Stein Erik Hagen og Folketrygdfondet sitter igjen med den største kakebiten på til sammen 49,23 prosent av aksjene i Rec etter den rettede emisjonen. På sidelinjen satt de mindre aksjonærene som måtte nøye seg med «smuler» fra reparasjonsemisjonen på 375 millioner kroner.

- Vi har ønsket å få ankerinvestorer til å fronte emisjonen da de har stått for et nødvendig momentum til innhentingen av denne kapitalen, og det har lagt visse føringer på gjennomføringen. Vi har vært nødt til å finne en balansegang mellom ulike hensyn, sier Tørud.

Småaksjonærene på nakken

Likevel har situasjonen blitt oppfattet som kontroversiell blant flere av småaksjonærene som har ment at utvanningen har vært urimelig stor, og at de har blitt tilsidesatt i selskapet. Tørud vedgår at slik situasjonen har forløpt seg vanskelig kan karakteriseres som ideell.

- Nei, det er klart. Det er jo lettere når man står med fasiten i hånden. Slik situasjonen har forløpt seg har den blitt opplevd som negativ blant enkelte. Samtidig, dette var en vurdering vi ble nødt til å ta før vi visste endelig utfall, forteller Tørud som beskriver veien man gikk for å kunne lande emisjonen som beintøff. - Denne transaksjonen mener vi vil komme alle til gode, også de mindre aksjonærene. Emisjonen vil være et viktig grunnlag for å videreutvikle selskapet, og gjøre oss i stand til å stå gjennom en vanskelig periode i industrien der vi forventer å oppleve et vedvarende marginpress, sier Tørud.

Vondt for aksjonærene

Imidlertid har konsernsjef Ole Enger fortsatt tro på at han kan levere svarte tall til aksjonærene.

— Med balanse i markedene vil ingenting være bedre enn å være i silisium. Aksjonærene våre har ikke hatt det godt. Jeg skulle veldig gjerne levert dem avkastning og har ikke lyst til å gi meg før det målet er nådd, sier Enger til Dagens Næringsliv.

Denne oppfatningen er analytiker Schultz bare delvis enig i.

— Nøkkelen blir å skyve avdragene frem i tid, og at man unngår de største avdragene i disse årene for ikke å havne i brudd med lånebetingelsene. I tillegg må vi forvente at produsentene oppfører seg ordentlig og at ikke prisene faller ytterligere fra dagens nivå. Da vil man klare seg med den nye kapitalplanen, sier Schultz som karakteriserer synet sitt som nøkternt positivt til selskapet.

Er det en fare for at selskapet fortsatt kan gå over ende?

Man skal være svært pessimistisk for å se selskapet gå over ende med den nye kapitalplanen, men får man ikke gjennomslag for de tiltakene man har sett for seg vil jeg se på det som en 50 – 50 mulighet. Men tross all uroen, denne emisjonen var nok nødvendig, sier Schultz.