Økonomi

Først ble demokratikampen knust, så satte Kina verdensrekord i velstandsvekst

Siden 1989 har Kina oppnådd den samme veksten i levestandard som Norge brukte hundre år på.

— Ettpartistaten og den kinesiske statskapitalismen har vist seg som en nærmest uslåelig kombinasjon når det kommer til å levere rask vekst, sier Kina-ekspert Henning Kristoffersen i selskapet DNV GL.

25 år er gått siden demokratiske krefter ble slått kraftig tilbake på Den himmelske freds plass, og hundrevis av mennesker mistet livet.

I det samme tidsrommet har Kinas økonomi vokst i et tempo som mangler sidestykke i verdenshistorien.

— Kina har demonstrert for en hel verden at det er mulig å oppnå økonomisk utvikling uten å gi fra seg politisk kontroll. De har lykkes i å utfordre hele fundamentet for den vestlige, demokratiske modellen. Dette er kanskje den største internasjonale konsekvensen av Kinas vekst, sier Bjørnar Sverdrup-Thygeson, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

600 millioner ut av fattigdom

I 1989 var verdiskapingen pr. innbygger i Kina 1773 dollar. På 25 år er dette nær seksdoblet, ifølge tall utarbeidet av Swedbank, Maddison og IMF. Det er en vekst som er ni ganger raskere enn den norske.

Samtidig har det skjedd en massiv tilstrømning til byene. Andelen som bor i urbane områder, er økt fra 26 prosent til 52 prosent.

— Kineserne kan i dag definere livet sitt innenfor helt andre rammer enn i 1989. Når det gjelder sivile og politiske rettigheter, har det ikke skjedd all verdens. Men samtidig har den økonomiske og sosiale friheten økt voldsomt. 600 millioner kinesere er blitt løftet ut av fattigdom. Dette går til kjernen av hvordan man definerer menneskerettigheter, sier Sverdrup-Thygeson.

Økonomiredaktør Ola Storeng: Når tar det kinesiske underet slutt?

Mange kinesere lever som oss

Kina-ekspert Kristoffersen mener det i Vesten ofte tegnes et for ensidig bilde av Kina.

— Det er opplagt at landet har store utfordringer knyttet til økende forskjeller på fattige og rike, korrupsjon og ikke minst miljø og forurensning. Likevel er det grunnlag for å hevde at en stor del av den kinesiske befolkningen aldri har hatt så stor frihet som i dag. Mange kinesere lever liv som er ganske like våre – materielt sett.

Ekspertene tviler på at Kinas voldsomme vekst og store fattigdomsløft ville vært mulig i et mer liberalt, vestlig system.

- Hvis vekst er målet på suksess, har Kinas modell levert, sier Kristoffersen.

Sverdrup-Thygeson ved NUPI mener handlingsrommet for å tvinge gjennom viktige, men upopulære reformer, er mye større med et autoritært system.

— Men det har selvfølgelig også sine ulemper, som at man er mer sårbar for despotisme på toppen, dårlige avgjørelser og korrupsjon.

Kina skakkjørt av Mao

I 1976 kom reformisten Deng Xiaoping til makten og satte i gang med å reformere en skakkjørt planøkonomi. Dette året var forskjellene mellom nordmenn og kinesere på sitt største gjennom verdenshistorien, ifølge tall fra den økonomiske historikeren Angus Maddison.

— Veksten tok seg kraftig opp utover 80-tallet, men mot slutten av tiåret hadde den kinesiske økonomien igjen kommet inn i en veldig vanskelig periode. Inflasjonen var sterk, noe som alltid er upopulært. Dette bidro til å piske opp stemningen mot myndighetene i Beijing, sier Sverdrup-Thygeson.

Det hele kulminerte i massakren på den Himmelske freds plass.

— Demokratiske reformer var en del av ordskiftet frem til 1989, men siden ble dette lagt på is. Også fløyen som kjempet for økonomiske reformer, havnet på defensiven i årene etter, men i 1992 slo de tilbake.

- De lavthengende fruktene er plukket

Utover 90-tallet vokste den kinesiske økonomien i et tempo verden aldri før har sett. I 1989 var nordmenn rundt 20 ganger rikere enn kinesere. Nå er forskjellen redusert til omtrent 5 ganger.

Velstandsreisen Kina har gjort på de 25 årene fra 1989 til 2014 er den samme som Norge brukte rundt hundre år på, fra midt på 1800-tallet og frem til midt på 1900-tallet.

Nå er de kinesiske myndighetenes utfordring å sikre befolkningen solid vekst også i fremtiden.

— Forholdet mellom myndighetene og folket kan sees på som en sosial kontrakt. Så lenge Kommunistpartiet leverer økonomisk vekst og stabilitet, legger ikke befolkningen seg opp i det politiske. Men de lavthengende fruktene er plukket. Nå må myndighetene igjen gjennomføre økonomiske reformer for å sikre vekst, sier Sverdrup-Thygeson.

Krevende balanse

Kristoffersen i DNV GL sier Kina er inne i en avgjørende fase:

— Man er nødt til å gjennomføre økonomiske reformer for å ta utviklingen videre, men samtidig er myndighetene redde for sosial uro. Man skal slippe opp og stramme inn samtidig. Det er en svært krevende balanse.

- Kan et større opprør som i 1989, skje i dag?

— I Kina ligger frykten for splittelse og sosial uro alltid underoverflaten. Dette erkjenner Kommunistpartiet. Det er lokale protester og demonstrasjoner rundt om i Kina hver eneste dag.

widget-list