EU vedtar vekstpakt som økonomer mener vil ha minimal effekt på den begredelige økonomiske situasjonen.

Spania og Italia må betale rekordhøye renter for å låne penger. I forkant av gårsdagens EU-toppmøte uttalte statsminister Mariano Rajoy at situasjonen begynner å bli kritisk og at Spania ikke vil klare å betale så høy rente mye lenger.

Italias Mario Monti har foreslått at EUs krisefond — både det midlertidige (EFSF) og det permanente (ESM) som opprettes neste måned - skal kjøpe statsobligasjoner fra kriserammede land for å presse ned rentene.Ifølge kilder som Reuters har snakket med, jobbet EU i går med en slik løsning. En avtale kan komme når eurosonens 17 ledere møtes i dag etter at toppmøtet er ferdig.

Tyskland står hardt på for at Italia og Spania formelt må be EU om hjelp, noe som de to landene har vært skeptiske til å gjøre. Årsaken er at det innebærer strenge krav til innstramninger og strukturelle reformer, og at landene vil bli gransket med lupe for å sjekke at tiltakene faktisk blir fulgt opp.

Et mulig kompromiss skal være at Italia og Spania formelt må be om hjelp, men at de vil slippe ytterligere kutt og strukturelle reformer.

Veikart

EU-lederne begynte i går å diskutere en plan for en tettere politisk union med mer overføring av makt til Brussel. Målet er å sikre stabilitet i eurosonen på lengre sikt. Stort sett er eurolandene enige om at det grunnleggende problemet er at man for et tiår siden opprettet en felles valuta uten at man hadde en felles økonomisk og finansiell politikk.

Planen er i praksis et veikart for hvordan EU skal integreres tettere politisk og økonomisk i løpet av en tiårsperiode. En endelig og mer detaljert rapport skal legges frem på toppmøtet i desember.

EU-landene er sterkt splittet i dette spørsmålet. Frankrike, som tradisjonelt har vært skeptisk til å overføre suverenitet til Brussel, leder en gruppe med søreuropeiske land. De mener at felles EU-gjeld - såkalte euroobligasjoner - er den eneste måten å løse eurokrisen på. På den måten vil alle landene kunne låne penger til like lav rente som Tyskland.

Tyskland og nordeuropeiske land sier klart nei. De frykter at det vil føre til at søreuropeiske land fortsetter lånefesten og utsetter smertefulle reformer. Derfor vil de ha streng kontroll over medlemslandenes budsjetter før man innfører felles låneopptak.

Vekst

EU-lederne klubbet gjennom en ny pakt om vekst og sysselsetting som Frankrikes president François Hollande har jobbet for. Hollande har argumentert med at den tyske kutt- og sparelinjen har gjort krisen verre, og at økt vekst er løsningen.

Pakten innebærer 130 milliarder euro som skal brukes for å stimulere vekst og sysselsetting. Ifølge kommentatorer er det stort sett EU-penger som er bevilget fra før, nå i ny innpakning. De hevder at denne pakten vil hjelpe lite på den økonomiske situasjonen.