En ny matpakketrend er på gang. Kokebøker, magasiner og avisartikler forteller foreldre hvordan de gir barna økt matlyst ved å piffe opp matpakkene. Og foreldre kan kjenne presset på å dandere både smilefjes og blomster-ost i matboksen.

Til NRK sier Elisabeth Lind Melbye, ernæringsfysiolog og forsker ved Universitetet i Stavanger (UiS) at den nye matbokstrenden kan skape et klasseskille mellom elevene.

– Friske barn må kunne spise vanlig mat som ligner på vanlig mat. Det er noe galt om vi ikke kan spise fiskekaker som ligner på fiskekaker, sier Elisabeth Lind Melbye til NRK.

Hun mener at de fancy matpakkene kan skape klasseskiller.

– Det er ikke så greit for de barna som har en ordinær, eller dårligere matpakke enn de andre barna. Du vil jo tydeligere se et klasseskille, sier hun.

Størst press på foreldrene

Nanna Lien, forsker innen ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener at matpakkene kan skape et klasseskille — i likhet med mange andre ting.

— Jeg har ingen data på dette som forsker, men basert på teorien om at de med høy status ønsker å differensiere seg fra de med lavere status så kan matpakken brukes til å skape et klasseskille. Dette kan skape et økt press - både tidspress og økonomisk press - på foreldre generelt om at matpakken skal se fin ut, sier hun til Osloby.no.

Velstandsfenomen

At foreldre ønsker å pynte maten i matboksen i Norge henger sammen med vår generelle velstand, tror hun.

— Vi har det godt i Norge, og når barna ikke vil spise vanlig mat begynner foreldrene å «dille» mye med maten. Foreldre er redde for at barna ikke spiser nok, men er barna sultne, så spiser de. Men de spiser det de synes smaker best først. Er det skorper igjen i matpakken, så er det et tegn på at de har regulert matinntaket selv. Det er mer utfordrende med ungdommer, som nok i større grad kan velge bort matpakken selv om de er sultne, forteller Lien.

Regulerer matinntaket

— Besteforeldregenerasjonen hadde mer holdningen «hvis barna er sultne, så spiser de». Kostholdsrådet i dag er at det bør gå maks 3-4 timer mellom hvert måltid, hvilket både barnehager og skoler for de minste følger godt opp, men det kan kanskje bli for tett mellom måltidene for noen. Det er store individuelle forskjeller på hvor ofte og mye mat barna trenger, noe som blant annet reguleres av aktivitetsnivået, mener Lien.

Tror få lager fancy skolemat

Professor i ernæringsvitenskap, Lene Frost Andersen ved Universitetet i Oslo synes debatten om fancy matpakker er interessant. I våres kartla hun norske barns matpakkevaner i forbindelse med et forskningsprosjekt.

— Jeg ser med interesse på diskusjonen. Da vi kartla skolebarnas matvaner spurte vi bare hva de hadde på maten, men ikke hva slags form det var på salamien. Den økende bruken av sosiale medier kan få det til å virke som det er mer vanlig med overdådige matpakker enn det egentlig er. Som forsker er jeg litt usikker på hvor stort fenomenet er egentlig? Men jeg er glad for at det blir mer fokus på innholdet i matpakken. Vi får følge med på hvor stort det faktisk er etterhvert. Akkurat nå tror jeg det er litt overdrevet hvor mange som kommer på skolen med slike overdådige matpakker, forteller Andersen.

- Kjempefint med debatt

Susanne Kaluza, forfatter av I boks - den lille matpakkebokahar i ettertid av at denne artikkelen ble publisert kommet med følgende kommentarer til artikkelen.

-Jeg har enda til gode å møte en fagperson som fortsatt er kritisk til boken etter å ha lest den. Men det er kjempefint med debatt og at det er mange som er engasjerte i boken. Jeg lurer på hva kritikerene mener vi skal ha - et matpakkepoliti som har sjekket at folk ikke har tatt med sukkererter og pasta fra middag i går?

Grønnsaksråd

Kaluza mener at velfylte matbokser ikke skaper klasseskiller.

— Fiskepudding og hardkokte egg er ikke mat for eliten, det er mat for de fleste. 88 prosent av norske barn spiser ikke grønnsaker i matpakka, og i boken får foreldre mange gode råd for dette. Det er åpenbart at matpakker ikke skaper klasseskille, de gjenspeiler skiller som allerede er der og det er der vi må legge inn kreftene. Jeg har jobbet som lærer selv på en barneskole og har sett forskjellene. De ligger mellom barna som har med matpakke og de som ikke har det med i det hele tatt, sier Kaluza.