EU-landene har kommet til enighet om å innføre nye sanksjoner overfor Iran. Utenriksministrene i EU har ifølge nyhetsbyrået Reuters blitt enige om forbud mot import, kjøp og transport av iransk olje og oljeprodukter. Rundt 20 prosent av Irans oljeeksport går i dag til EU-land.

EUs medlemsland ble før helgen enige om å innføre sanksjoner mot Irans sentralbank. Sanksjonene innebærer å fryse midler som kan brukes til å finansiere Irans omstridte atomprogram.

Sanksjonene blir skjerpet i et forsøk på å presse Iran til å forhandle om landets atomprogram. USA, Frankrike, Storbritannia og Tyskland anklager Iran for å ville bygge atomvåpen, mens Iran fastholder at landets atomprogram har fredelige formål.

Tror ikke på trusler

Iran har tidligere advart om å stenge Hormuz-stredet i Persiabukta, dersom Vesten innfører nye sanksjoner. Hormuz-stredet ligger midt i farvannet for sjøfart til og fra de viktige oljeterminalene i Persiabukta, og en betydelig del av verdens olje som fraktes av oljetankere, passerer gjennom stredet.

Eksperter Aftenposten.no har vært i kontakt med tror imidlertid ikke at Iran vil stenge den viktige transportruten og dermed true den internasjonale oljeindustrien og verdensøkonomien.

- Iranerne vil ikke stenge Hormuz-stredet som et svar på vestlige sanksjoner mot iransk oljeeksport. Dette er et iransk ventemaktspill som sannsynligvis ikke vil komme til stridigheter, sier kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen ved Forsvarets stabsskole.

Han viser til at det amerikanske hangarskipet USS Abraham Lincoln søndag passert gjennom stredet og inn i Persiabukta uten at noe skjedde, og at amerikanerne ikke ville ha gått gjennom stredet dersom det hadde vært et snev av mistanke om at det var lagt ut miner eller at det var fare for et angrep på noen annen måte.

Hangarskip passerte stredet

På lørdag sa en nestkommanderende i den iranske revolusjonsgarden at når et amerikansk fartøy passerte stredet, så var det helt i henhold til vanlige rutiner som har eksistert i mange år. Dette står i skarp kontrast til den kraftige retorikken for bare noen uker siden.

  • Her frykter man for at det kan dreie seg om en avledningsmanøver for å forskyve fokus vekk fra atomanleggene, eller en form for uthalingstaktikk for å kjøpe seg tid til å få de første atomvåpnene klare. Eller rett og slett for å fremprovosere et angrep for dermed å bli et offer for det som ofte refereres til som vestlig imperialisme, sier Bøe-Hansen.

Heller ikke Sverre Lodgaard, seniorforsker ved NUPI tror på Irans trusler om å stenge det viktige stredet, og mener det først og fremst er snakk om retorikk og ikke realiteter.

  • Dersom Iran stengte stredet, ville de også stenge for sin egen oljeeksport. Et så drastisk tiltak vil føre til den krigen med USA som de sikkert ønsker å unngå, sier Lodgaard.

— Kan føre til krig

NUPI-forskeren mener at den iranske militærøvelsen nylig og de iranske advarslene om aksjoner mot Hormuz-stredet må tolkes som varsler om mulige mottiltak dersom Iran blir angrepet av Israel eller USA.

— Det var nok mer retorikk enn realitet. Jeg tror militærøvelsen og det som ble sagt i den forbindelse må tolkes inn i en annen sammenheng.Hvis Iran blir angrepet av Israel eller USA, så er aksjoner ett blant mange aktuellemottiltak.

Tror du det eren reell fare for at Israel og/eller USA går til angrep på Iran?

- Ja, vi kan ikke se bort fra den muligheten. Sanksjonervirker ikke etter hensikten, og selv om man forsøker å stenge Iran ute av det internasjonaleoljemarkedet og det vil slå hardt ut mot iransk økonomi, så er det ingenting som tyderpå at Iran vil endre sine strategiske kalkyler. Tvert om så kommer det ikke påtale å kompromisse under press. Det har Iran vist både i handlinger og ord. Deter en opptrappingsspiral som er utrivelig, og som kan føre til krig ved at tingkommer ut av kontroll, eller ved angrep ved overlegg.

— Det siste er Israel i første rekke en pådriver til, og enrekke republikanske presidentkandidater er aktive her, legger Lodgaard til.

Iran har raketter som kan brukes mot amerikanske fartøybaser og langtrekkende raketter som kan brukes mot Israel, og de har geografien på sin side, men er underlegent militært i forhold til Israel og USA.

- Retorikk og sabelrasling

  • USA vil ikke være den første til å provosere frem noe, og det virker som om man fra iransk side heller ikke er interessert i å eskalere konflikten. Dette er først og fremst sterk retorikk og sabelrasling. Men iranerne har signalisert en ny marineøvelse i området i februar, så får vi se hva dette innebærer, sier Ola Bøe-Hansen.

Han mener amerikanerne mest sannsynlig ikke vil gjøre noe før de har helt klare bevis på at det foreligger atomvåpen, og sier at det da nærmest må foreligge bilder av raketter med atomstridshoder.

  • Israel vil gjerne angripe Iran, men kan ikke. Amerikanerne kan, men vil ikke. Israel kan begynne et angrep ved å gjennomføre noen bombeangrep, men vil da gjøre Iran til et offer og samtidig seg selv til en aggressor. Det vil være svært farlig for Israel, som er kringsatt av fiender, sier Bøe-Hansen.

Asia importerer iransk olje

Iran selger mye av sin olje til land i Asia, og kommandørkapteinen ved Forsvarets stabsskole viser til at Kina kan komme til å bli et svært stort marked for den iranske oljen.

  • Selv om USA og EU innfører sanksjoner og importforbud på olje fra Iran, så vil Kina sannsynligvis ønske iransk olje velkommen. Kina har et sterkt økende energibehov og vil være prisgitt stor oljetilgang i fremtiden - også den iranske.

EU og USA forsøker nå å overtale asiatiske land til å redusere importen av iransk olje.

EUs nye importforbud av olje fra Iran vil gjelde fra juli slik at medlemslandene får tid på seg til å skaffe olje fra andre leverandører. Saudi-Arabia har uttalt at de kan øke sin produksjon med to millioner fat om dagen.