– Gründere er opptatt av å gjøre ting

raskt og vil ikke bruke mye tid på byråkrati, sier Stein Lier-Hansen.

Innovasjon Norges store rolle som hjelper for små og mellomstore bedrifter (SMB-bedrifter) er et viktig poeng i en ny rapport Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) legger frem på konferansen Småtinget, som starter i dag.

Fem milliarder kroner fordelte Innovasjon Norge til små og mellomstore bedrifter fjor. I stedet for å favorisere SMB-bedrifter gjennom skattesystemet, har Norge bygget opp et omfattende virkemiddelapparat gjennom Innovasjon Norge og SIVA, skriver analyseselskapet Menon i rapporten.

Søknadssystem en ulempe

Det norske systemet krever at bedriftene må søke om pengene. Et handikap, mener Lier-Hansen.

– Konsekvensen for gründere er mindre forutsigbarhet og mer byråkrati. Det å måtte være avhengig av søknadsprosesser fremfor å nyte godt av skattefordeler, gjør at du får et handikap i konkurransen med andre land, sier Lier-Hansen, som er administrerende direktør i Norsk Industri.

Lier-Hansen trekker frem flere fordeler ved et rettighetsbasert system, fremfor et søknadsbasert – som det norske. Han mener lovreguleringer er mer forutsigbare for investorer og gründere. I tillegg er systemet enklere.

– Innovasjon Norge har båret for mye med seg av forløperen, Distriktenes utbyggingsfond. Vi har etterlyst en ordning for å gjøre dem mer relevante for industrietablering, sier Lier-Hansen.

Stimulerer SMB-bedrifter

Leo A. Grünfeld i Menon gir flere eksempler på hvordan land ulike land stimulerer SMB-bedrifter gjennom skattepolitikken:

***** Skattefordeler knyttet til eierskap og investeringer i SMB-bedrifter.

***** Gunstige skatteregler for investeringer gjennom venturekapitalfond, som ofte investerer i SMB-bedrifter.

***** Redusert skatt på overskudd.

***** Lavere moms.

– Tanken bak at man vil stimulere små og mellomstore bedrifter er at det er noen svakheter i økonomien når det gjelder å hente inn kapital til å drive bedrifter i oppstartsfasen, sier Grünfeld.

I Norge og Norden har man tradisjon for skattenøytralitet, og gir derfor i liten grad støtte til SMB-bedrifter gjennom skattesystemet. Isteden har man altså i stor grad brukt institusjoner som Innovasjon Norge.

– Utvelgelsen her foregår ved at en saksbehandler foretar en kvalitetsvurdering av prosjektet og eventuelt tildeler midler. Mange bedrifter synes det er krøkkete å måtte henvende seg til et slikt apparat, sier Grünfeld.

Billigere å drive

I det lange løp er det usikkert hva som gir best uttelling, et virkemiddelapparat à la Innovasjon Norge, eller skattelette.

– Det er forsket mye på hva som er best, men det er ingen klare konklusjoner, si Grünfeld.

På kort sikt er skattelette best.

– Det er helt klart at skattevirkemidler slår raskere gjennom. I tillegg er det mer kostnadseffektivt. Det glemmer man ofte i den norske debatten, sier Grünfeld.

Statssekretær i Nærings— og handelsdepartementet, Øyvind Slåke, mener det er feil å sette skattelette opp mot Innovasjon Norges ordninger.

– I forbindelse med finanskrisen i vinter fikk vi sterke signaler fra Bedrifts-Norge om å styrke virkemidlene fra Innovasjon Norge. Jeg tror næringslivet opplever forutsigbarheten som god, og at målrettet arbeid for nyskaping og innovasjon er ordninger de ikke ville valgt vekk, sier han.