— Vi tar 3300 kroner for plassen. Så vi er nok Bergens dyreste barnehage, sier styreleder i Karusellen barnehage Lars-Andreas Gulbrandsen.

Det er nesten tusenlappen over maksprisen vedtatt på Stortinget. Men selv om makspris er lovfestet, kan barnehagens foreldreråd vedta høyere foreldrebetaling hvis barnehagen er truet av nedleggelse på grunn av dårlig økonomi, eller hvis kvaliteten på barnehagetilbudet ellers vil rammes.

Den lille barnehagen i Ulriksdal er blant dem som har merket at det er tøffere tider og strammere budsjetter. I fjor var underskuddet 80.000 kroner. Mye for en liten foreldredrevet barnehage.

— Foreldrene tok halvparten av regningen, forteller styreleder Gulbrandsen.

Resten er spart inn på andre poster som innkjøp av utstyr og vikarbruk.

Ber kommunen forklare

Karusellen barnehage er langt fra alene om å vende seg til foreldrene for å få budsjettet i balanse. De siste ukene har Bergen kommune sendt brev til flere barnehager, der kommunen ber om en forklaring på hvorfor foreldrebetalingen ligger over maksprisen. Låven barnehage, Starefossen barnehage og Skjoldtun barnehage har mottatt et slikt brev.

Styrer på Starefossen barnehage, Vibecke Herland Tonning, ønsket ikke å uttale seg om dette på en søndag. BT har i flere dager forsøkt å komme i kontakt med styrere og styreledere i de andre barnehagene, uten å lykkes. BT har også bedt kommunen om en oversikt over hvor mange barnehager det dreier seg om. Det har kommunen så langt ikke klart å fremskaffe.

De siste tre årene har Bergen kommune kuttet cirka 84 millioner kroner i overføringene til barnehagene. En oversikt utarbeidet av Utdanningsforbundet, som ble presentert i BT for en måned siden, viste at Bergen betaler 15.000 mindre per barn enn det som anbefales fra Telemarksforskning. Flere andre kommuner i Hordaland betaler enda mindre.

Flere ringer fylkesmannen

Tidlig i mai fortalte styrere i de kommunale barnehagene om sine bekymringer for situasjonen. Denne uken truet Bergens eldste barnehage, Bergen barneasyl, med nedleggelse.

Hos Fylkesmannen merker de godt at mange er bekymret for barnehagene.

— Vi har hatt fått en økning i henvendelser fra folk som mener ting ikke er som det burde være i barnehagene, sier Marianne Svege, seniorrådgiver i Utdanningsavdelingen hos fylkesmannen i Hordaland.

— Det går på nedskjæringer. Særlig at det kuttes i bemanningen, at det ikke tas inn vikarer ved sykdom, at det tas inn flere barn på avdelingene og så videre.

- Hvem er det som ringer?

— Det er særlig foreldre, men også barnehageansatte og tillitsvalgte.

Penger å spare

Henvendelsene til fylkesmannen er langt fra et bergensfenomen.

— Vi får henvendelser fra de aller fleste kommunene.

Mange av dem som tar kontakt ønsker at fylkesmannen skal gripe inn, forteller Svege.

Det eneste fylkesmannen egentlig kan kontrollere, er at de private barnehagene får overføringene de har krav på etter forskrift om likeverdig behandling. Forskriften sier i all hovedsak noe om andelen de private skal få (mellom 88 og 100 prosent av det de kommunale mottar). Det innebærer at det er penger å spare for kommunen også på private barnehager, gjennom å stramme inn på de kommunale.

— Ja det er det. Hvor mye kommunene velger å bruke på de kommunale er jo førende på hvor mye de private får. Hvis forskriften er fulgt og de ellers har en riktig saksbehandling, kan ikke vi gjøre noe, sier Svege.

Er det riktig å gi regningen til foreldrene? Si din mening.