IKEA kan virke rimelig, praktisk og uskyldig. De har ballbinger for ungene, gratis blyanter og målebånd og billig is i andre enden av handleturen. Dessuten utstillinger man kan gå inn i og en lyssetting de færreste av oss har hjemme. IKEA er en folkeforfører og man må aldri miste av syne at enhver ”bok” fra deres hånd er en fordekt salgsbrosjyre, selv om priser, mål og typenavn mangler og produktet er pyntet med fakta av typen ”56 prosent har kjøkken med spisebord hvor de fleste måltider inntas”. Eller prøv denne: ”45 prosent synes ikke det er fint med DVD-er og CD-er fremme”. Dette har datainnsamlingsbyrået Norstat funnet ut.

Hvordan ser det ut? Det ser ikke ut

IKEA hevder det er en bok laget i katalogformat, men det er kun i tykkelse den skiller seg fra produktkatalogen. Farger, papirkvalitet og format er det samme. Altså er det vanskelig å se dette som en bok.

Hva inneholder den?

En del familier har tatt i mot besøk av reporter og fotograf. Dette utgjør nær halvparten av katalogen. Produsenten fortjener ros for å ha valgt husstander slik husstander kan være: både single, en alenefar, kjernefamilien, samboerne og kollektivet har fått plass.

Hvordan er det hjemme hos folk?

Svært få har bolig der alle møbler og gjenstander er fra IKEA, og utgiveren selv forteller at livet er ikke som i et interiørmagasin. ”Folkets IKEA-katalog begynner der den ordinære IKEA-katalogen lukkes – der innredningen slutter og livet begynner”, skriver de. Skal dette produktet måles opp mot denne ambisjonen, er det nokså mislykket.

I de små reportasjene er det en brødskive her og der, en oppvask, en mobil på bordet og andre tegn på menneskelig eksistens. I bolken for folkets egne bilder er det så søtt og velordnet at det ikke er til å tro. Kanskje folk trodde de fotograferte for et …tja ... interiørmagasin?

Reklame utkledd som selve Livet

Folkets egne bilder ender opp som IKEA-reklame, enten innsenderen vil det eller ikke, ikke som et dokument over måten nordmenn lever på i 2011. Innsenderen har nok ville det, for bildene er samlet inn via en Facebookside og du sender ikke bilder av lampen fra R.O.O.M til en IKEA-konkurranse.

Folkets egne bilder ender opp som IKEA-reklame, enten innsenderen vil det eller ikke, ikke som et dokument over måten nordmenn lever på i 2011.

Er det ikke litt surt å ikke bli kreditert for bildene du har tatt til en såpass massespredt publikuasjon?

Opplaget av papirkatalogen er på kun 600, uten at det blir eksklusivt av den grunn. 600 holder. 600 er nok til de involverte, bidragsyterne og pressen – som er en viktig målgruppe for IKEA-produkter.

Vil vi snart se en pressemelding om at folket vil ha ”Folkets IKEA-katalog” og at det må trykkes flere opplag? Katalogen publiseres også på firmaets egen web.

Klart det virker

For oss som skal titte inn, er det mest kjedelig og svært likt noe vi har sett før — kanskje hjemme hos oss selv? Når vi kjøper et interiørmagasin, kjøper vi noe å drømme i, noe å drømme om. Ofte overkommelig, noen ganger uoppnåelig. Det skal IKEA ha: Dette er så overkommelig at det knapt er til å drømme om. Det ligner ikke noen av de gode interiørbladene som flyter rundt i det norske bladmarkedet.

Om IKEAs mange markedsføringstiltak virker? Jøss, ja. På forbausende mange av bildene kan jeg peke ut hvilken gjenstand som er kjøpt på IKEA.

De har oss nå.

Twitter.com/Kvalshaug