— Aksjeavkastningen var negativ, men renteavkastningen var positiv. I sum ga det et tap på 3,92 prosent. Vi måles mot en referanseportefølje med omtrent samme risiko som fondet. Vi fikk 1,27 prosentpoeng bedre avkastning enn denne referansen. Dette tilsvarer 1,7 milliarder kroner, sier administrerende direktør Olaug Svarva, som presenterte tallene onsdag formiddag i fondets lokaler i Oslo sentrum.

Tapene for fjoråret utgjør 5,4 milliarder kroner.

Olaug Svarva styrer nå over et fond som er verdt 129,5 milliarder kroner. Dermed er fondet blant de største aksjonærene på Oslo Børs.

Folketrygdfondet består i hovedsak av Statens pensjonsfond - Norge, og investerer sine milliarder på Oslo Børs og i de andre nordiske aksje- og pengemarkedene.

Folketrygdfondet har i gjennomsnitt levert 0,52 prosentpoeng høyere avkastning enn forventet hvert eneste år siden 1998. Målet er 0,4 prosentpoeng årlig. Dette er små tall, men med mange milliarder i omløp, blir det store penger av det.

Unngikk en del skjær i sjøen

Svarva oppsummerer med at fondet solgte aksjer på våren, og kjøpte billigere på høsten.

- Mye av meravkastningen skyldes at vi unngikk en del skjær i sjøen i fjor, forklarer Svarva.

23 selskaper som fondet ikke var investert i, forklarer 1,25 prosentpoeng av meravkastningen. 20 selskaper som fondet hadde relativt lite penger i, forklarer 0,85 prosentpoeng av meravkastningen.

Mange selskaper, også i det nordiske aksjemarkedet, fikk i fjor finansieringsproblemer, som førte til at aksjekursene falt.

— Vi var undervektet i blant annet Frontline, Sevan, Kongsberg Automotive og i fiskeaksjer, sier Svarva, som delvis forklaring til meravkastningen.

Samtidig kom fondet dårligere ut av en del av plasseringene hvor det hadde relativt mye penger plassert:

— 26 selskaper hvor fondet har investert og er overvektet, bidrar negativt 0,53 prosentpoeng til meravkastningen, opplyser Svarva.

- Kunne gått på flere skjær

De siste tre-fire årene har vært de mest turbulente i verdensøkonomien siden 1930-tallet, og meravkastningen har i denne perioden vært på 0,06 prosent årlig (2009-2011).

- Hvordan vil du oppsummere denne tiden?

— Det har vært en historisk periode med store utfordringer. Først, en sterk oppgang med nærmest euforiske tilstander. Deretter en finanskrise og redningspakker som ga en viss stabilitet, før den nye krisen i Europa slo ut. Det har vært krevende, vi er blitt testet, men jeg mener vi har manøvrert godt i farlig farvann. Vi har levert meravkastning, og kan takke et godt mandat, høy kompetanse, langsiktighet og gode rammebetingelser, sier Svarva.

- Har det vært mest skummelt eller mest spennende?

— Vi kunne nok lett gått på flere av skjærene som vi styrte unna. Mange situasjoner rundt om i de enkelte selskapene har krevd sitt av oss som eier. Jeg mener vi har håndtert det bra. Men det er viktig å presisere at vi ikke kan forvente like høy meravkastning i tiden som kommer, sier Svarva.

- Hvordan er det å være blant børsens største eiere?

— Vi opplever det som et stort ansvar. Det er viktig å balansere det å opptre støttende og det å være en krevende eier. Vi skal jo tross alt sikre våre felles verdier og få god avkastning, sier Svarva.

Justerte beholdningen to ganger

Referanseporteføljen er satt sammen av Finansdepartementet, og er et slags mål som Folketrygdfondet skal måle seg mot. Risikoen skal ikke være særlig ulik, men målet er å oppnå høyere avkastning.

— Meravkastningen målt mot referanseporteføljen er en god del bedre enn det vi regner med å oppnå, sier Svarva.

Fondet ble rebalansert to ganger i fjor. Dette betyr at fondet justerte sin beholdning av aksjer og rentepapirer etter store endringer som følge av verdifall. — Mye av vår meravkastning kom som følge av at vi hadde mindre penger plassert i selskaper som gjorde det dårlig i en periode, sier Svarva.

Ved årsskiftet var 51,7 prosent av de totale plasseringene i norske aksjer. 33,1 prosent var i norske rentepapirer. 9 og 6 prosent av pengene var plassert i henholdsvis nordiske aksjer og nordiske rentepapirer.

— Vi fikk en betydelig meravkastning av å ikke være så tungt investert i Eksportfinans som vår referanseportefølje tilsa, forklarer hun.

Krisefond i pluss

De største investeringene på Oslo Børs er i Statoil, Telenor, DNB, Seadrill og Yara, hvor selskapet eier mellom 3 og 10 prosent av selskapets totale aksjer. Statoil-posten alene er verdt 16,8 milliarder kroner.

Statens obligasjonsfond endte med 361 millioner kroner i pluss, som er 4,26 prosent pluss. Dette fondet, som er adskilt fra Statens pensjonsfond – Norge, er nå verdt 51,6 milliarder kroner.

Statens obligasjonsfond ble opprettet i 2009 for å bidra med kapital til det norske kredittobligasjonsmarkedet, som den gangen var svært anstrengt på grunn av finanskrisen.