I klasse 3D på Lørenskog vgs. har de fleste bestemt seg for lenge siden. Vi skriver opp utvalgte utdanninger på tavlen og ber de 24 elevene stille seg foran det de vil studere. Fasiten blir slik:

  • Realfag: 6
  • J us: 3
  • Lærer eller førskolelærer: 0
  • Media: 2
  • Ingeniør: 4
  • Annet: 9 (økonomi, ledelse, tannlege, politi, statsvitenskap, markedsføring og medisin). En fordeling som ikke er helt slik norske myndigheter drømmer om. For Norge mangler i dag 6000 førskolelærere, og kan trenge opp til 15.000 lærere frem mot 2020.

Men på Lørenskog vil ingen ta disse utdanningene. Da er det mer oppløftende at åtte av elevene vil bli ingeniører eller studere realfag. For norske bedrifter mangler allerede 16.000 ingeniører.

Men bør du velge en utdanning som gir en sikker jobb, hvis det er noe annet du er mest interessert i? Flere eksperter heller i den retning.

Hvilken utdanning bør du velge? Samordna opptak og leder for Karrieresenteret stilte til nettprat! Sjekk svarene her

Hva Norge trenger

— Å følge ditt hjerte og de drømmene du har, har vært en rådende tankegang i Norge lenge. Men på et tidspunkt viser realitetene seg. Du kan ende opp i en situasjon der drømmeutdanningen ikke gir deg jobb. Da er du like langt, sier Leif Feiring.

Han er daglig leder i rekrutterings— og ledelsesselskapet Tennebø & Partners og mener unge bør ta mer hensyn til hva Norge trenger.- Det er utrolig mye variert og spennende du kan drive med som for eksempel ingeniør eller med realfagsutdanning. Muligheter folk ikke kjenner til. Her bør skolene bli flinkere til å informere. Norge skriker nå etter folk med disse utdanningene, og vi anbefaler flere å ta dem, sier han.

Har du spørsmål om jobb og utdanning? Send dem inn til en av våre eksperter!

Får jobb uansett

BI-professor Torger Reve er inne på samme spor. Han ga nylig ut boken «Et kunnskapsbasert Norge», etter å ha studert fremtiden i 13 av Norges viktigste næringer.

- Da er det ingeniører, naturvitere og folk med utdanning innen biofagene som etterspørres, konkluderer han.

Reve tror det er to grunner til at ikke flere velger disse utdanningene i dag. For det første vårt høye velstandsnivå og gode arbeidsmarked, som gjør at de fleste tenker at de får jobb uansett. For det andre en forestilling om at det viktigste er å realisere sine drømmer og følge sine interesser.

— Jeg vet ikke om det er en klok holdning. Jeg vil oppfordre ungdom til å velge noe det er etterspørsel etter.

- Men er det ikke riktig da, at du stort sett får jobb uansett?

— Nesten alle i Norge får jobb. Men da må du kanskje godta en lavere inntekt, eller en jobb som ikke er relevant for studiet ditt. Når det er sagt, er du spesielt interessert i klassisk gresk, må du selvfølgelig få lov til å studere det.

To tanker samtidig

Gisle Hellsten, som leder karrièresenteret ved Universitetet i Oslo, er ikke helt på linje med de andre ekspertene. Han mener det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig.

- Selvfølgelig bør man skaffe seg oversikt over mulighetene for å få jobb. Samtidig skal man ta hensyn til egne interesser og hva man trives med å studere. Det blir galt å si at en som overhodet ikke er interessert i realfag, bør studerer det fordi samfunnet trenger det, sier Hellsten.

Han vil ikke fraråde noen å følge drømmen sin, men heller be dem sette seg grundig inn i hva som skal til for å lykkes og spørre seg selv hvor mye de vil satse.

- Tror du myndighetenes rekrutteringskampanjer kan gjøre at enkelte velger feil?

— Jeg håper ikke det. En kampanje bør jo gi så god informasjon at det man forventer å få ut av utdanningen er i nærheten av det som tilbys.

Lysten vekkes

I Kunnskapsdepartementet er de uansett spente på hva som blir fasiten når årets søkertall offentliggjøres. Departementet bruker millioner på å rekruttere flere førskolelærere, lærere og realister, og statssekretær Kyrre Lekve (SV) viser til slike kampanjer har gitt gode resultater tidligere.

- De kan gjøre at lysten vekkes og stimuleres hos enkelte. Samtidig er jobbmuligheter bare et av flere momenter man bør tenke på, for elevene må følge sin motivasjon, sier han.

Tilbake på Lørenskog forteller elevene at det varierer i hvor stor grad de har latt arbeidsmarkedet påvirke valget sitt.

- Det er i hvert fall etterspørsel etter økonomer, konstaterer vordende økonomistudent Mette Aas (19).

Mens Hanne Lundby (19) ikke har en sikker jobb som førsteprioritet.

- Jeg vil først og fremst ta en utdanning som åpner mange veier videre.

Interessert i jobb, studier og arbeidsliv? Følg oss på våre facebooksider!