• Foreldre bør spare til barnas bolig allerede fra fødselen, mener økonom.

— De siste fem årene har jeg tenkt på sparing til bolig. Men under studiene klarte jeg ikke spare mer enn det årlige beløpet til BSU, sier Henrik Haug Hansen (25).

Etter noen år satt han dermed igjen med rundt 60.000 kroner i BSU (Boligsparing for ungdom), på langt nær nok til egenkapitalkravet på boligene han så på.

— Jeg var på flere visninger. Men da jeg så at boligene gikk flere hundre tusen over takst, vurderte jeg ikke å delta i budrunder. Da kunne jeg like godt leie lenger, sier Haug Hansen.

Til slutt var han heldig og fikk kjøpt en 55 kvadratmeter stor leilighet på Bislett i Oslo, takket være at foreldrene bidro med egenkapitalen i form av panteobilgasjon i eget hus.— Hele lånet står i mitt navn, og jeg betjener det selv. Det hadde jeg økonomisk mulighet til etter å ha vært ett år i jobb, sier han.

— Hadde jeg måttet spare opp all egenkapitalen selv, ville det tatt 4-5 år til før jeg hadde klart å komme inn på boligmarkedet.

- Du hadde kanskje klart det hvis du hadde kjøpt mindre sentralt?

— Jo, men da blir hele poenget med å flytte til Oslo sentrum borte. Da kunne jeg like godt ha blitt boende i Asker, der jeg leide før, sier Haug Hansen.

Mange flere foreldre på visning

Han er i godt selskap når det gjelder foreldrehjelp.

For ifølge en fersk undersøkelse Ipsos MMI har foretatt på oppdrag for DNB, har hele 60 prosent av unge boligkjøpere (18 -34 år) i Oslo fått økonomisk hjelp til kjøp av bolig.

Det er en økning fra 55 prosent på samme tid i fjor.

— Det er en naturlig konsekvens av boligprisøkningen og de skjerpede kravene til økt egenkapital. Ikke alle foreldre har denne muligheten, og det viser hvor viktig det er å begynne boligsparingen tidligere, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

Oslo skiller seg kraftig ut ved at en langt høyere andel av de unge får foreldrehjelp ved boligkjøp.

Mens 60 prosent får foreldrehjelp i Oslo, gjelder det samme for bare 27 prosent av unge boligkjøpere på Vestlandet og 31 prosent på Østlandet samlet. Landssnittet er 38 prosent.

Det siste året har uvanlig mange foreldre vært å se på visninger og i lånesamtaler sammen med barna, forteller Sandmæl.

— Skal man inn på boligmarkedet, anbefaler jeg en god kombinasjon av å spare selv og få hjelp fra foreldrene. Det er viktig at foreldrene får barna til å begynne sparingen tidlig.

- I tillegg bør foreldre starte en spareavtale for barna allerede ved fødselen, sier Sandmæl.

Flest sparer til utdanning

Ifølge en DNB-undersøkelse av hva foreldre sparer til på vegne av barna, er det utdannelse som står for den største potten.

Nesten halvparten av norske foreldre oppgir at de alltid eller av og til sparer fra barnetrygden.21 prosent sier pengene skal gå til barnas utdannelse, 16 prosent sier de skal gå til førerkort, og like mange sier pengene skal gå til bolig.

— Jeg synes det er overraskende at utdannelse har førsteprioritet. Studielån får jo de fleste. Boliglån er det verre med. Det får bare de som kan stille minst 15 prosent egenkapital eller tilleggssikkerhet. Alle som har mulighet, gjør lurt i å spare til dette formålet, sier Sandmæl.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook