• BEKLAGER: Veidirektør Olav Søfteland beklager tunnelskandalen i Nordre Vestfold.

    FOTO: JON-ARE BERG-JACOBSEN

Flau over norsk veikvalitet

Lokale hensyn, ekstremt vanskelig terreng eller manglende vilje? Her er veiekspert gjennom 50 år Olav Søfteland sitt svar på hvorfor Norge har så mye dårligere veistandard enn Sverige.

- Det er synd at vi bare skal bygge vei som motkonjunktur. Og ikke ha gode veibudsjetter når økonomien er god, sier Olav Søfteland (74) til Aftenposten.

Han har lest gjennom de siste dagers forklaringer fra forskere og politikere, i Aftenposten og på ap.no, på hvorfor svenskene fortsatt kjører på mye bedre veier.

Veteranen som ble veiingeniør i 1960, var fylkesveisjef og leder for Vegdirektoratet i en årrekke, mener at både vanskelig norsk topografi, norske behov ute i distriktene og svensk rikdom på 1960- og 70-tallet har vært avgjørende. Her er han enig med Transportøkonomisk institutt (se egen sak). Men dette forklarer slett ikke alt.

- Da Veivesenet på 1980-tallet foreslo at dagens riksveier skulle være minimum 8,5 meter brede, møtte vi skepsis hos sentrale politikere. Hvis vi fra vår side gjorde noe feil den gangen, var det at vi var for beskjedne, sier Søfteland.

- I Sverige bygde man tidlig 13 meter brede tofeltsveier. Når de senere ville, eller måtte, bygge midtrekkverk, var dette mye enklere enn i Norges, sier han.

Detaljstyringens pris

- Hva med Stortingets tradisjon for detaljstyring av utbygging?

- Jeg føler meg overbevist om at veibudsjettet kunne vært brukt mer effektivt dersom den politiske prioriteringen hadde vært mindre detaljert år for år. Veivesenet burde fått større ansvar innenfor rammer satt av Stortinget, sier Søfteland.

Også en annen historie sier ifølge ham noe om evne til finansiering og holdninger, i Norge kontra Sverige.

- Like etter jeg var blitt veisjef i Buskerud i 1978, fikk vi besøk av generaldirektøren for Vägverket i Sverige. Han ville studere bompengeordningen i Lier–Drammen. Den gang diskuterte man en slik ordning for E6 ved Uddevalla, som skulle moderniseres. Det var et ypperlig bompengeprosjekt. Men det ble ikke noe av. Svenskene hadde råd til å finansiere veien på vanlig måte, sier Søfteland.

Finansdepartementets briller

Men han gir også den uavhengige eksperten Knut Boge poenger.

- Jeg tror han har rett i at sosialøkonomene i Finansdepartementet har "hatt vanskelig for å se at investeringer i samferdselsinfrastruktur har noe særlig for seg".

- Har norske beregninger av nytteverdi av samferdsel vist seg for defensive?

- Det kan være at Finansdepartementet kun har holdt seg til de rene kjørekostnadsberegningene, og ikke tatt med hva næringslivet vinner på lavere transportutgifter.

- Er det grunn til å skamme seg over norsk veistandard i 2011?

- Jeg er flau, både over vedlikehold og viljen til å investere. Det var først på 1990-tallet vi fikk en kraftig forbedring. Det er synd vi skal bygge ut veier som motkonjunktur i dårlige tider, og ikke ha gode veibudsjetter når økonomien er god. Men jeg tror på bedring nå, det har vært et løft etter 2005, sier Søfteland.

Si din mening i kommentarfeltet under!

KOMMENTARER Våre regler

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra Økonomi

Kommunen slaktes for
manglende kontroll

Byrådsavdeling for finans i Bergen kommune blir slaktet for manglende internkontroll i ny rapport. Manglende møtereferater og uformelle kontrollrutiner har preget avdelingen.

Fare for buss-
streik mandag

Sjekk om du blir rammet.

Starta gassjobben
til elleve milliardar

Fabrikasjonsstart på Stord for utviding og oppgradering av Ormen Lange.

o Cermaqs styreleder går av

Bård Mikkelsen går av som styreleder i Cermaq.

Lunkent vann dreper lakselus

Bergensselskap med ny fremgangsmåte.

Telenor-sjefen tjente 14,8 millioner kroner

Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas tjente 14,8 millioner kroner i fjor. Til sammen tjente konsernledelsen 72,3 millioner kroner.