— Volumet på salg av flatskjermer er like høyt som i 2007, men prisfallet er så sterkt at bransjen må selge mange flere enheter for å holde omsetningen oppe, sier direktør Harald Jachwitz Andersen i Virke.

— Jeg har så det klarer seg. Nå stakk jeg bare innom for å sjekke priser på en induksjonstopp. Den vi har er gått i stykker, sier Stian André Larsen.

Han tok seg tid til å kikke på tilbudene han gikk forbi for å komme seg helt innerst i Euronics-butikken på Lambertseter i Oslo, hvor koketoppene står.Mens både møbler, byggevarer, dagligvarer, kiosk, apoteker og klær kan vise til mer salg i 2011 enn i 2010, selger elektrovarer og sportsutstyr mindre.

Det viser en rapport som Kvarud analyse har laget for Hovedorganisasjonen Virke. Den har sett på hva nordmenn handler i butikker i forskjellige bransjer i Norge i løpet av 2011. Netthandelen er ikke tatt med.

Prisene faller

Vi handlet elektrovarer for nesten 14,2 milliarder kroner i butikk i fjor (uten moms). Det er ca. 4 prosent av den totale butikkomsetningen på 348,4 milliarder. Oversikten viser at butikksalget av elektrovarer falt 1,1 prosent i verdi fra 2010 til 2011, mens totalsalget økte med 2,9 prosent.

— Vi må tilbake til 2004, da vi begynte å få flatskjermer inn i det norske markedet, til det tok helt av frem mot 2010. Nå har vi i gjennomsnitt to flatskjermer pr. husholdning, sier administrerende direktør Synnøve Bjørke i Elektronikkbransjen som en forklaring på fallet.

Tall hennes organisasjon har hentet inn, og som blant annet regner med netthandel, viser at bransjen omsetter for hele 26 milliarder kroner i året. Selv om det er et høyere tall, er fallet også større – de regner med at bransjen falt med 5,4 prosent i forhold til året før.

— Volumet av flatskjermer er like høyt som i 2007, men prisfallet er så sterkt at bransjen må selge mange flere enheter for å holde omsetningen oppe. Det klarer de ikke, sier direktør Harald Jachwitz Andersen i Virke.

Følg oss på Facebook!

iPad holder ikke

Han peker på at bygge- og møbelbransjen også gikk på en stygg smell da finanskrisen rammet i 2008. Men begge disse bransjene er kommet tilbake på et tilnærmet normalt nivå. Det har ikke elektrobransjen klart.

-Selv et høyt salg av iPad og iPhone hjelper ikke. Trolig fordi en iPad spiser av markedet til bærbare PC-er, sier Andersen.

Dette er Bjørke enig i. Han savner store, dyre nyvinninger som kunne ta markedet med storm.

Kaffemaskiner er et produkt som har hatt god vekst, 91 prosent i fjor, ifølge Bjørkes tall. Men selv denne veksten klarer ikke hindre et fall totalt sett.

Det som virkelig vokser innen elektro, er kjøkkenutstyr, som står for nær halvparten av omsetningen i en elektrokjede.

Nok er nok

En gjennomsnittlig norsk husholdning har nå 59 husholdningselektriske gjenstander liggende. Av dette er 21 gjenstander inne lyd og bilde, altså iPod, DVD-spillere og TV-er. Vi har også 20 telefoner, PC-er og spillmaskiner liggende.

Det har også Larsen bitt seg merke i. Selv om han kikket på tilbudene som lokket på vei gjennom lokalet, forsvant han ut av butikken på Lambertseter denne dagen uten å ha brukt en krone.

— Vi trenger ikke noe mer før barnet blir så stort at hun synes det er stas med lyd og billedanlegg. Da blir det hjemmekinoanlegg i kjelleren, lover Larsen.

Når det gjelder koketoppen, blir det nok en ny. Det holder ikke med to plater som virker når familien skal lage middag. Men hvilken topp det blir, ble ikke bestemt nå.

— Jeg har en sjef hjemme som også må få si sitt, sier han med et smil.

- Påvirkes av Europa

Rapporten fra hovedorganisasjonen Virke viser at vi brukte 2,9 prosent mer i butikk i 2011 enn i 2010. For Virke, som organiserer handelsbedriftene i Norge, er ikke dette noe å rope hurra for.

— Dette er en helt grei vekst, men ikke noe mer. Vi forventer omtrent det samme i år, sier direktør Harald Jachwitz Andersen i Virke.

Han mener at vi må være preget av det som skjer i Europa, siden vi til tross for lav rente, lav arbeidsledighet, høy sysselsettingsvekst, høy inntektsvekst og god befolkningsvekst, ikke har høyere forbruk.

— Vi kan ikke forklare dette på annen måte enn at vi påvirkes av det som skjer i Europa. Vi er litt mer forsiktige. Vi har ikke stoppet å kjøpe, men vi kjøper bare mindre enn det vi gjorde før finanskrisen. Samtidig ser vi at spareraten fortsatt er høy, sier Andersen.