Fra Moskvas ferskvaredisker selges det mer norsk fisk en noensinne, og på få år har Russland overtatt tronen som Norges klart største eksportmarked for fisk.

Det er tidvis køtilstander en tirsdag ettermiddag ved laksedisken til Asjan Citi Hypermarked utenfor Moskva sentrum. Den pensjonerte fransk— og russisklæreren Galina Tsjutinova (72) har sikret seg et hode og et halestykke til bare 32,37 rubler (ca. 6 kr.)

- Norsk laks er veldig populær, sier Keldybek Abdykakhar Uulu (24) fra bak fiskedisken.

Han er gjestearbeider fra den tidligere Sovjet-republikken Kirgisistan og kjøper selv norsk laks til middag en gang i uken.

På vanlige hverdager selger supermarkedet mellom 1 og 2 tonn norsk fisk, mens de på fredager og i helgedagene selger mellom 3 og 3,5 tonn. Blant stamkundene er pensjonisten Tamara Zaitsjeva (59).

- Jeg kjøper norsk laks en til to ganger i uken, for å bringe den til datsjaen (russisk hus «på landet») for å grille den, sier Zaitsjeva.

Dårlig trend i Sør-Europa

Fiskesultne russere gir klingene mynt i kassen hos norske eksportører. Mens eksporten til mange eurosoneland har stått på stedet hvil eller falt gjennom eurokrisen, har den totale eksporten til Russland økt med nesten 50 prosent i perioden 2010-2012 sammenlignet med årene 2007-2009. En stor andel av dette er fiskeeksport.

- Land som Russland, Kina og Brasil bidrar til å holde norsk eksport oppe gjennom krisen. Uten eksportveksten til resten av verden, ville det sett adskillig mørkere ut for norsk økonomi, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i DNB Markets.

Norsk fastlandseksport til kriselandene Italia og Spania har falt med over 20 prosent siden eurokrisen for alvor satte sitt preg på Europa i slutten av 2009, og eksporten fortsetter å falle.

Med fastlandseksport menes eksport ekskludert skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og kondensater.

Også til Portugal, Danmark og Nederland har eksporten falt sammenlignet med årene før krisen, men for de to sistnevnte landene har den tatt seg kraftig opp igjen hittil i år. Handelen med viktige handelspartnere som Sverige, Tyskland og Storbritannia står på stedet hvil eller øker svakt.

Rammer enkeltindustrier

EU er fortsatt Norges desidert største handelspartner, men mottar en stadig mindre andel av norsk totaleksport. I perioden 2007-2009 sto EU i snitt for 67 prosent av norsk import. Etter 2010 har denne andelen falt til 63 prosent.

— At mer og mer av eksporten går til land utenfor EU, er en trend vi har sett lenge. Denne endringen ville kommet uansett, men går nå mye raskere på grunn av krisen i Europa, sier Dørum.

Han understreker at eksportfallet til Sør-Europa rammer noen sektorer betydelig hardere enn andre:

— Ser vi på Italia er det produkter relatert til prosessindustri som står for mye av eksportfallet. Salget av lettmetaller faller mest, sammen med gjødningsstoffer, mineraler og papir. Fisk gjør det derimot bra, sier Dørum.

Frykt for krise i Tyskland

I arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri tror man at eksportfallet til Sør-Europa kommer til å fortsette.

— Det er lite som tyder på at de kriserammede landene kommer på fote igjen med det første, og vi tror problemene bare kommer til å tilta. Hittil har industrien i viktige land som Sverige og Tyskland klart seg bra, og det betyr mye for Norge, men vi frykter nå at krisen også kommer snikende til Nord-Europa, sier Knut E. Sunde, direktør for Bransje - og industripolitisk avdeling i Norsk Industri.

Han understreker at det er store forskjeller fra bedrift til bedrift og sektor til sektor. De industribedriftene som klarer seg best, har markeder også utenfor Europa.

— Oljeservicenæringen selger for eksempel mye til Asia og går veldig bra. De lever i sin egen verden.

Mens krisefrykten igjen øker i Europa, er tilbakemeldingene fra frysediskene i Moskva svært positive.

- Norsk laks er veldig, veldig smakfull, sier den pensjonerte ingeniøren Aleksandr Torjunov, og holder opp en pose med et fiskehode.

Pensjonisten begynner bare å le på spørsmål om sommernes advarsel fra Russlands helsedirektør. Han har nemlig advart befolkningen mot utenlandsk mat som sushi og hamburger.

- Han sier så mye rart. Tusen takk, Norge! Alle våre venner foretrekker også norsk laks, sier Torjunov.

Hydro hardt rammet

Av de største norske selskapene er Hydro blant dem som merker krisen i Europa best, og kostnadene kuttes både på hjemmebane og ute i verden.

— Markedene våre i Sør-Europa er blitt truffet hardt, og vi har solgt, stengt og omstrukturert virksomheter som driver med videreforedling i Italia, Spania og Portugal. Særlig har salg av aluminiumsprodukter til byggenæringen falt mye de siste årene, sier Halvor Molland, informasjonsdirektør i Hydro.

Selskapet har siden 2008 kuttet nærmere 5000 ansatte, rundt 1000 av dem i Norge, og nå kan det bli aktuelt å kutte flere.

I dag jobber det i overkant av 4000 i Hydro i Norge, mens selskapet har rundt 23.000 ansatte globalt. Mens antall ansatte i Europa og USA er kuttet de senere årene, har Hydro satset i Sør-Amerika gjennom oppkjøpet av brasilianske Vale i 2011.

Selskapet har allerede varslet at resultatet for 3. kvartal kommer til å bli svakt, akkurat som resultatet for 2. kvartal, og bare de siste ukene har det kommet flere meldinger om nedleggelser og salg av virksomhet i Europa og i USA - i tillegg til de mulige kuttene i Norge.

- Vi tar grep der det er nødvendig istedenfor å utsette ting og håpe på bedre dager, sier Molland.