Når du går i butikken har noen kjempet en kamp for å få varene dit. Ingen dagligvarekjeder i Europa har så mye makt i eget marked som de norske, skriver aftenposten.no .

Her har de fire største kjedene kontroll over hele markedet. I alle andre land finnes det større og mindre kjeder i tillegg til de fire største.

Grafikken til høyre viser situasjonen i 2008, for å få skikkelig sammenlignbare tall. Forskjellen fra da til nå, er at de fire store har fått enda mer kontroll.

Tysk gransking

Problemstilling er at alle leverandører som skal forhandle med kjedene må gå via de fire store selskapene sentralt, før de får lov til å snakke med den enkelte kjeden.

Det som samtidig skaper en presset situasjon i Norge, er at selv den minste kjeden er så stor (se grafikk) – mister en leverandør én kjede som kunde, mister man uansett mye omsetning.

Akkurat denne kjøpermakten settes nå på dagsordenen i Tyskland.

I dag har de fire største der kontroll over 85 prosent av det gigantiske tyske markedet. Nå iverksetter det tyske konkurransetilsynet en granskning av dagligvarekjedenes forhold til leverandørene i landet, skriver Dagligvarehandelen.

Det sentrale punktet er å kontrollere om kjedene utnytter denne markedskraften overfor leverandørene, og om dette går på bekostning av mindre butikker og kjeder.

— Ikke bare i sisteleddet, men også i innkjøpsposisjon, er konsentrasjonen sterk. Utviklingen går klart i favør av dagligvarekjedene, sier lederen for tilsynet, Andreas Mundt til det tyske nyhetsbyrået DPA.

— Vi vil belyse maktforholdene i handelen, og ikke minst mellom handel og industri, forklarer Mundt

Han påpeker at selv om butikker og kjeder er spredt over hele landet, sitter ikke innkjøpsmakten lokalt, men sentralt, på nasjonalt nivå.

Reagerer

I Norge har leverandørene en enda større utfordring, fordi de kun har fire for alle sine varer i Norge. Mister de en eller to av disse kan fort halve omsetningen forsvinne, noe som vil være kroken på døren for selv nokså store leverandører.

— At fire kjeder har 100 prosent av markedet er totalt uakseptabelt. Vi er veldig bekymret for konkurransen i markedet, og tror at dette går ut over både pris og utvalg, sier Forbrukerrådets direktør Randi Flesland.

Hun trekker frem at NorgesGruppen i dag er den kjeden med størst forhandlingsmakt, men at dette ikke nødvendigvis gjenspeiler seg for forbrukerne ute i butikkene.

— Vi er bekymret over at innkjøpsmakten ikke kommer forbrukeren fullt ut til gode ved lavere priser. Da burde Kiwi, som NorgesGruppen forhandler for, kunne slått Rema på pris når som helst, sier Flesland.

Mye trykksverte

Einar Steensnæs, leder av Matkjedeutvalget, ønsker ikke å si hva han mener om kjedemakten i Norge.

— Dette er en viktig og meget sentral problemstilling som utvalget har brukt tid på å vurdere. Vi kommer tilbake til dette når rapporten blir presentert den 13. april, sier matkjedeutvalgets leder Einar Steensnæs. Mye tyder på det er brukt mye trykksverte på dette temaet.

Også Helge Hasselgård, leder av Dagligvareleverandørenes Forening (DLF), sitter i matkjedeutvalget og synes det er vanskelig å uttale seg.

— Vi har en ekstrem situasjon i Norge, det er det ingen tvil om. Disse fire har alle en betydelig markedsmakt, sier Hasselgård.

Både da Lidl ga opp i Norge og overlot sin virksomhet til Rema 1000, og da SmartClub ble kjøpt opp av Coop, uttalte DLF at det var uheldig for konkurransesituasjonen.

— Nå er det bare fire store aktører igjen, og det er ikke bra hverken for leverandører eller forbrukere, mener Hasselgård.

Er matvarene for dyre i Norge? Si din mening i kommentarfeltet under!