Hver tredje velger som kan tenke seg å stemme på det innvandringsskeptiske og EU-kritiske Sannfinnene, lå på sofaen på valgdagen for fire år tiden. Der ligger håpet for det etablerte politiske miljøet i Nordens eneste euroland.

Sp + Frp?

Finland er et politisk bakvendtland der alt går an, for eksempel at både Senterpartiet og en variant av Fremskrittspartiet kan havne i samme regjering. Det er ikke det eneste som skiller finnene fra nordmenn, svensker og dansker.

— I Norge og Sverige har sosialdemokratene vært desidert størst lenge. I Finland har vi ikke hatt ett stort parti. Det kan nok ha bidratt til at det alltid har vært slik at vi samarbeider på tvers av det som i andre nordiske land har vært politiske blokker, sier statsviter og statsminister Mari Kiviniemi til Aftenposten.

Det er søsterpartiene til Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet som er omtrent jevnstore og har konkurrert om makten i finsk politikk i årevis. Grovt sett har de hatt 20 prosent av stemmene hver. Etter valg har to av de tre store som regel dannet regjering og tatt med seg et par av småpartiene for å få et flertall bak seg i Riksdagen.

Protestbølge

I år har et fjerde parti meldt seg på, men Sannfinnene er et protestparti som ikke er med i det gode selskap. Likevel kan de bli med i regjeringen etter valg. Den som får i oppdrag å danne regjering av Riksdagens talsmann, som tilsvarer stortingspresidenten i Norge, kan argumentere både for og imot å ta med Sannfinnene.

Det taler mot å invitere dem at ferskingene knapt har statsrådsemner og at de har slått seg opp ved å herje med og utfordre Finlands posisjon i EU. Det taler imidlertid for å gi dem taburetter at Sannfinnene kan temmes i regjering. Det skjedde langt på vei for deres forgjengere Landsbygdpartiet, som mistet velgertekket som regjeringsparti på 1980-tallet. Det er en viss frykt hos de etablerte for at Sannfinnene kan vokse ytterligere utenfor regjering.

Fra minst til størst?

Det kan heller ikke utelukkes at Sannfinnenes leder Timo Soini får i oppdrag å danne regjering allerede nå. Det er tradisjon for at lederen for det største partiet får den oppgaven. Om han i så fall lykkes, er en annen sak. Men bare at det er en mulighet for at Soini kan bli bedt om å danne regjering er en sensasjonell utvikling for partiet og finsk politisk hverdag. Sist fikk det kun 4,1 prosent av stemmene og ble minst av de totalt åtte partiene i den finske Riksdagen. Nå kan det bli med i 20-prosentklubben.

De tre opprinnelig store partiene har mer sans for hverandre enn de har for Sannfinnene, som for mange finner fremstår som det eneste alternativet til den mangeårige tverrpolitiske harmoni i Finland. Soini har særlig vokst på finnenes raseri over at de må bidra til EUs milliardpakker til Hellas og Irland. I valgkampinnspurten har også Portugal tryglet om det samme.

De tre gamle storhetene støtter alle EUs stabiliseringspakker og ville mislike sterkt et nei fra Sannfinnene i regjering. Men Finlands nei til å øke krisepakken nylig, hadde neppe kommet uten Soinis suksess.

Påvirker uansett

I tillegg til finske velgeres irritasjon over borgere i andre land, kan det ventes at en allerede streng finsk utlendingspolitikk blir ytterligere strammet inn de neste årene. Det kan skje både med og uten Sannfinnene i regjering, men det vil være påvirket av dette partiets enorme fremgang.

Sannfinnene står nær Dansk Folkeparti, som drev valgkamp for Sverigedemokraterna i fjor. Norske Fremskrittspartiet hater å bli sammenlignet med disse partiene, men felles for dem er både økt oppslutning etter kritikk av sitt lands innvandringspolitikk og at det tar svært mange år for dem å bli akseptert i det politiske miljø.

I den suksessrike «Finland for finner»-politikken, er også Sannfinnenes motstand mot det svenske språket som obligatorisk fag i finske skoler et viktig element.

Ofte bruker velgere et valg til å straffe den sittende regjering. Men i Finland er ikke det så lett, fordi mange ikke vet hvilke partier som sitter i regjeringen. En fersk undersøkelse viser at for eksempel hver tredje velger som har tenkt å stemme på Socialdemokraterna tror partiet sitter i regjeringen. Men det har det ikke gjort på fire år.

Underskudd

Finland har underskudd i de offentlige finanser: drøyt 8 milliarder euro, som utgjør 3,5 prosent av BNP. I fjor var det 3,1 prosent.

Den også økonomiutdannede statsministeren drømmer om at staten skal få balanse i budsjettet i slutten av kommende valgperiode, altså om fire år. Men Kiviniemi legger til: «i det minste at andelen av statens gjeld sammenlignet med BNP ikke vokser». – Deretter skal statens budsjett i balanse så snart som mulig, sier hun.

— Vi må være nøye på ikke å forverre muligheten for økonomisk vekst. Derfor kan vi ikke foreta store nedskjæringer i begynnelsen av neste valgperiode, sier Kiviniemi.

Mer skatt

— Hvis dere skal få budsjettet i balanse og nærme dere overskudd igjen, er det ikke da fort gjort å kutte i velferd og kutte i skatter?

— Vi skal øke skattene.

— Og det sier du i valgkampen?

— Ja. Utgiftene har økt altfor raskt, særlig i kommunene. Med nedskjæringer der kan vi på lang sikt få den offentlige økonomi i balanse, sier statsminister Mari Kiviniemi.

Pent vær

Været skal bli bra når finske velgere kanskje setter beinkrok på de etablerte partiene søndag. Palmesøndag kan de siste bli de første.