Kun ti måneder etter at den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers kollapset, er lyse akademikerhoder i full gang med å finne ut hva som gjorde at det gikk så inderlig galt.

Denne uken er en rekke av verdens fremste finansforskere på Norges Handelshøyskole i anledning det årlige møtet til European Finance Association.

Finanskrisen står selvsagt på programmet.

Åpenhet vs. omsettelighet

Rådmenn og ordførere i «Terra-kommunene» kunne nok hatt nytte av foredraget til Paolo Volpin fra London Business School.

Han gjorde et forsøk på å forklare hvordan det i finansverdenen kunne vokse frem en skog av verdipapirer som nesten ingen forsto hva egentlig besto i.

Volpin forklarte de uforståelige verdipapirene – slik som dem Terra-kommunene kjøpte – med at for mye informasjon kan gjøre produktene vriene å forstå for ikke-profesjonelle kjøpere, noe som i sin tur gjør dem vanskelig omsettelig og dermed mindre attraktive å tilby for utstederne.

Dermed havnet man i en situasjon hvor informasjon om verdipapirenes kompliserte struktur ble holdt skjult, for å gjøre dem enklere å selge.

Enden på visen ble som kjent at pengeflyten stoppet opp fordi bankene ikke turte å låne penger til hverandre når de ikke visste hvem som satt med risikoen for de såkalte subprimelånene.

Kraftig fall i utlån under krisen

For å forstå hvordan finanskrisen spredte seg til resten av økonomien, tok Victoria Ivashina fra Harvard Business School for seg bankenes utlån fra september til november i fjor.

– Utlånene falt dramatisk, sa Ivashina under sitt foredrag.

Hennes studie viser at bankutlån til storkunder falt med 37 prosent under krisen, i forhold til kvartalet før. Fra rekordnivåene våren 2007, falt utlånene under krisen med to tredeler.

Samtidig trakk bedriftene i langt større grad på de løpende kredittene de hadde hos sine bankforbindelser.

Ikke uventet viser resultatene at banker med stor innskuddsdekning hadde et lavere fall i utlånene enn de bankene som var avhengig av å selv hente penger i finansmarkedene.

Konsekvenser av nødhjelpen

Banker i trøbbel over store deler av verden har fått hjelp av myndigheter og sentralbaner for å hindre at de går over ende, med de store konsekvensene det kan få for næringslivet og økonomien som helhet.

Det er fremdeles for tidlig å si noe om konsekvensene av disse redningspakkene, men Mariassunta Gianetti fra Stockholm School of Economics har sett på effekten av tidligere bankpakker i Japan.

– Myndighetene i Japan grep inn på flere ulike måter for å redde bankene, og vi har et godt datagrunnlag, sa Gianetti.

Forskningen til Gianetti viser at bankene økte sine utlån til bedriftskundene etter å ha fått nødhjelp.

Et problem var imidlertid at «dårlige» kunder fikk like mye ekstra lån som gode kunder, og at bankene altså ikke fordelte de ekstra midlene de hadde på en samfunnsøkonomisk gunstig måte.