— Han spurte om jeg kunne holde på en nyhet en dag, forteller Mohn.

Uvitende om hva som var i gjære mottok han tirsdag en telefon fra statsministeren. Han hadde gode nyheter å melde. To år etter at regjeringen fjernet gaveforsterkningsordningen, gjeninnføres ordningen som innebærer at staten legger til 25 prosent på toppen av alle store, private gaver til forskning.

— Vi hadde en lang samtale. Jeg sa til ham at jeg synes dette er svært gledelige nyheter, sier Mohn, som mottok beskjeden før nyheten ble publisert for offentligheten.

- Hva tenker du om at statsministeren valgte å ringe deg personlig for å fortelle om nyheten?

— Det synes jeg er veldig gjevt, sier Mohn, som mener han også har bidratt til politikkskiftet.

— Vi har nok vært litt i gangene, en skal ikke se bort fra det.

- Fikk du snakket med statsministeren om noe annet en gaveforsterkning?

— Jada, som gode sosialdemokrater har vi mye å snakke om. Jeg fortalte ham blant annet at jeg hadde hatt stor glede av å se faren drive slektsforskning på NRK.

I strid med Stortinget

Begrunnelsen for at regjeringen for to år siden fjernet ordningen var at den ikke ble brukt nok, og at den førte til at private givere bestemte retningen på statens forskningssatsing, ofte i strid med Stortingets vedtak.

Men nedleggelsen skapte sterke reaksjoner blant landets universiteter og sykehus, ikke minst i Bergen. Flere av landets største private forskningsstiftelser hører hjemme her, og bergenske institusjoner har vært blant de største mottakerne.

Etter at gaveforsterkningen ble fjernet, opplevde flere av institusjonene at det kom færre og mindre gaver fra de private giverne.

- Er glad for gaver

Nå varsler kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) at regjeringen i statsbudsjettet til høsten vil legge inn igjen en pott til gaveforsterkning.

— Vi ønsker å sende ut et tydelig signal om at vi er veldig glade for å få private gaver. Etter at vi fjernet ordningen, har det dessverre vært en misforståelse at vi ikke ønsker slike gaver. Det gjør vi selvsagt, og det vil vi vise ved å gjeninnføre en gaveforsterkning, sier Halvorsen.

Hun medgir at nedgangen i private gaver har medvirket til snuoperasjonen. Men like viktig er det at regjeringen nå tror den har funnet en løsning som ikke vil påvirke forskningsprioriteringene i like stor grad som tidligere.

Pengene følger ikke gaven

— Mens statens andel tidligere var knyttet til selve gaven, det vil si at pengene måtte gå til det samme formålet som gaven var til, så vil den nå bli knyttet til institusjonen. Det vil si at hvis noen gir 100 millioner kroner til et spesifikt kreftforskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen, så vil Universitetet motta 25 millioner kroner i forskningsmidler fra staten som det selv kan bestemme hva skal brukes til, forklarer Halvorsen.

- Men vil ikke noen givere kunne oppleve det som utidig at pengene ikke går til prosjektet de ønsker å støtte?

— I de fleste tilfeller er det god dialog mellom institusjonen og giveren, og jeg er sikker på at de kommer frem til en enighet. Det som er viktig for oss, er at denne løsningen bygger opp under de målene som Stortinget har vedtatt for forskningen.

- Burde hatt flere Mohn

Norges desidert største private giver er Trond Mohn, som gjennom sine forskningsstiftelser Bergen forskningsstiftelse, Bergens medisinske stiftelse og Tromsø forskningsstiftelse har gitt over én milliard kroner til forskning de siste årene. I tillegg kommer nesten 600 millioner kroner til medisinske formål.

Totalt har disse gavene utløst 400 millioner kroner i gaveforsterkning fra staten. En lattermild kunnskapsminister avviser likevel at det var fordi staten ikke klarte å henge med gavmildheten til Mohn at regjeringen fjernet ordningen i 2011.

— Nei, det året vi avviklet ordningen hadde vi penger igjen i potten, som vi måtte fordele selv på slutten av året. Men det er fantastisk det Mohn gjør, og vi er utrolig takknemlig for det. Norge burde hatt langt flere som ham, sier Halvorsen.

Hun ville ikke avsløre detaljene i den nye ordningen som kommer neste år, heller ikke om den fortsatt skal gi 25 prosent eller om andelen blir endret.