Tomannsboligen i Furubotn lå ute på Finn.no med en prisantydning på 3.890.000 kroner. Visning ble avholdt, og interessenter meldte seg og ga bud.

— Vi fikk et bud på 3,75 og et annet bud på 3,90. Da hadde vi en prat med huseier, som sa han ikke ville selge til den prisen, sier Kenneth Aadland, selgers megler hos Aktiv Eiendomsmegling.

Bryter med markedsføringsloven

Fredag var prisen skrudd opp med 500.000 kroner, uten at boligen hadde blitt oppgradert. Nå er den til salgs for 4.390.000 kroner.

— Det er et prinsipp om at prisantydning ikke skal settes lavere enn det selgeren er villig til å selge for og det selgeren tror boligen er verd. Å gjøre noe annet er brudd på markedsføringsloven, og brudd på meglernes egne regler på hvordan de skal oppføre seg, sier Jo Gjedrem, fagdirektør i Forbrukerombudet.

— Megleren skal mene noe om prisen ut fra hva boligens verdi er, og ikke med tanke på andre hensyn. Ett av elementene er at prisen ikke skal settes lavere enn det man er villig til å selge for, sier Gjedrem.

Lokkeprising utbredt

Fagdirektøren vil ikke uttale seg konkret om enkeltsaker, men sier at lokkeprising er det Forbrukerombudet får mest klager på når det gjelder bolig.

— Forbrukerne oppdager dette når de har bud på prisantydning eller høyere og likevel ikke får boligen. Det virker som at en del meglere bruker dette som en markedsføringsteknikk for å få flest mulig inn på visning for å by på boligen.

Aadland avviser at prisøkningen er et mislykket forsøk på lokkeprising, og forklarer prisstigningen med at selger har ombestemt seg for hva han vil selge for.

— Jeg sa til huseier at det ikke blir større oppmerksomhet ved å øke prisen, det må være en meglerfaglig vurdering som gjør at man kan unngå kjedelige situasjoner som dette.

Vurderer utleie

Huseieren har allerede kjøpt seg et nytt hus, og vurderer ifølge Aadland å leie ut dersom han ikke får prisen han ønsker seg for boligen.

— Hus har verdi i forhold til hva markedet vil betale. Vi priser det heller litt høyt nå, så får vi se om det melder seg en kjøper til den prisen. Jeg kan ikke forhandle med kunder på ulike prisnivåer, så da vet vi at dette er et nivå de vil selge på, sier han.

Gjedrem synes en prisøkning på 500.000 kroner høres mye ut.

— Det er alltid en forklaring, men ser man bredere på det er det jo slik at det er stor forskjell på antydning og reell pris i pressområdene. Selv om det er utfordrende for megler å finne riktig pris i et stigende marked, er det likevel indikasjoner på at det brukes som en markedsføringsteknikk i en god del sammenhenger. Det er komplisert nok å kjøpe bolig fra før hvis man ikke skal bli forvirret ytterligere av tvilsomme salgsteknikker, sier han.

Finanskrisen fjernet lokkeprising

Stigende boligpriser kan føre til at forbrukeren ikke oppdager lokkeprising.

— Finanskrisen i 2008 endret markedet, og boligene gikk heller under prisantydning. Da ble problemet med lokkeprising effektivt løst for en periode. Når prisene øker igjen, blir dette et tiltakende problem. Dette er en viktig problemstilling, og vi tar gjerne imot klager fra forbrukerne, sier Gjedrem.