Andreas Dalseide fra Åsane ante ikke at sønnen skyldte en parkeringsbot på 300 kroner før Namsmannen varslet at han ville tvangsselge bilen. Boten hadde da vokst til 2600 kroner.

Dalseide tviler på at han er den eneste som har fått seg en slik støkk i livet. En begjæring om tvangssalg uten å ha mottatt en eneste purring i forkant.

Sønnens forseelse var at han feilparkerte i Ålesund i fjor høst. Ifølge faren skjer det en feil når han skal betale boten på 300 kroner i nettbanken, og beløpet blir dermed ikke betalt.

Oppsøker dem..

Verken far eller sønn, som begge har sin hjemmeadresse på Ulset i Åsane, hører noe mer eller aner at det eksisterer en betalingssak før sønnen mottar en «Foreleggelse av begjæring om tvangssalg».

Det som skal tvangsselges er sønnens 2007 modell, Peugeot 4500.

«Dersom de frivillig leverer løsøret til namsmannen, vil det ikke bli nødvendig for namsmannen å oppsøke Dem på bopel eller arbeide/forretningssted» heter det i brevet.

Ordlyden i brevet åpner absolutt ikke for diskusjon, og Andreas Dalseide føler seg tvunget til å betale en bot som nesten har tidoblet seg til 2600 kroner. Men det hele oppleves særdeles urimelig.

Han sender derfor flere brev til Ålesund Parkering AS, og henvender seg også til inkassoselskapet Kredinor. Begge toer sine hender, sier de har fulgt vanlige prosedyrer, og har sendt purringene til sønnens registrerte hjemmeadresse i Åsane.

Verken far eller sønn har skiftet postadresse de senere årene, og sønnens bil er registrert på samme adresse.

Namsmannen fant frem

— Vi har ikke mottatt noen purringer verken fra Ålesund Parkering eller Kredinor, men begjæringen om tvangssalget fra Namsfogden hadde ingen problemer med å finne frem til oss, sier Dalseide.

— Det jeg finner så urimelig er at vi skal ha bevisbyrden for at vi ikke har mottatt purringene.

Regiondirektør Pia Kleppe Marken i Forbrukerrådet i Hordaland og Sogn og Fjordane, sier at forbrukeren ikke er alene om denne bevisbyrden.

— Også inkassobyrået må sannsynliggjøre at de har sendt purringene, sier Kleppe Marken.

- Hvordan gjør de det?

— De må kunne vise til kopi av fakturaen, at den er opprettet i datasystemet, og til hvilke tidspunkt den er sendt ut.

Hos Kredinor sier leder av juridisk avdeling, advokat Tor Berntsen at en sannsynliggjøring innebærer tilfredsstillende rutiner for utsendelse av varsler.

— Og hos oss sendes purringer rutinemessig i samtlige saker hvor det er grunnlag for det, sier Kredinor-advokaten.

Plikter å melde flytting

Han opplyser at inkassoselskapet i fjor behandlet 31 klager på de 5,6 millioner kravbrev de sendte ut. Halvparten av disse klagerne fikk medhold.

— Enkelte klager over ikke å ha mottatt kravbrev eller purringer. Men normalt får ikke disse medhold, sier Berntsen.

Regiondirektøren sier at de mottar en rekke klager fra forbrukere som ikke har mottatt purringer før de mottar begjæring om tvangssalg. Men de sakene skyldes nesten alltid at klageren har skiftet adresse, og kan ikke sammenlignes med parkeringsboten fra Ålesund.

— Det er forbrukerne som plikter å melde fra om adresseforandring til alle steder man har et kundeforhold. Svært mange glemmer for eksempel å melde fra om flytting til lisenskontoret. Og da kan tv-tittingen bli kostbar, sier Kleppe Marken.

For TV-lisenser som ikke blir betalt, havner hos Statens innkrevingssentral, og der er prislistene mer imponerende enn hos et middels advokatkontor.

MÅ SANNSYNLIGGJØRE: - Når purringen uteblir og en mangedoblet regning havner hos namsmannen er det ikke bare forbrukernes ansvar, sier regiondirektør i Forbrukerrådet i Hordaland og Sogn og Fjordane, Pia Kleppe Marken. - Inkassoselskapene må kunne sannsynliggjøre at de har sendt purringene til riktig adresse.